Sterk opplevelse i kirken.

Vekkerklokken ringte halv åtte. Konfirmasjonen til den yngste nevøen min i Vestby kirke skulle ikke begynne før elleve, men jeg trenger å sette av litt ekstra tid til transfusjon før jeg reiser. Og noen ganger er det mer nødvendig enn ellers å rekke alt sammen. Jeg hadde sett frem til denne dagen lenge. Iført kjole, og medbrakt dikt samt pengegave i konfirmasjonskort, gikk turen til Vestby.

Jeg må si at den delen av konfirmasjonen som foregikk i kirken, ble en veldig sterk opplevelse for meg. Det var fint å se nevøen min og de andre flotte konfirmantene. Presten var flink og sa veldig mye fint og fornuftig, synes jeg. Blant annet litt om at det fins kun en av deg. En av meg. En av hver enkelt. En jente sang med en klokkeklar stemme, utrolig vakkert. Hos meg gikk alt sammen rett hjem. Jeg ble rett og slett litt overveldet av alt sammen, kjente tårene presse på. Jeg har det ikke med å bli rørt i sånne sammenhenger til vanlig, men nå ble jeg det.

Jeg tror nok mye av grunnen skyldtes den siste ukens tap på vennefronten. Som jeg har fortalt tidligere mistet jeg en av mine gamle venner tidligere denne uken. Jeg hadde forberedt meg lenge ved å lage dikt til konfirmanten. Men jeg satte ikke det at jeg skulle i konfirmasjon i noen spesiell sammenheng med vennedødsfallet på forhånd. Men da jeg kom inn i Vestby kirke, hvor jeg for øvrig har vært mange ganger før både julaften og i en konfirmasjon, ble jeg nok litt påvirket. Det er jo veldig vanlig at man besøker kirken for begravelse etter et dødsfall. Og siden jeg vet at jeg ikke kommer meg i den begravelsen i Bergen, var jeg nok ekstra påvirkelig nå. Allting ble liksom ekstra sterkt. Som å skru opp følelsesvolumet og lysstyrken der inne. Kanskje en konflikt mellom det veldig hyggelige og det veldig triste? Det var rett og slett litt gripende!

Etter kirken var det nydelig middag og kaker hjemme hos familien i Vestby. Ganske mange var vi også. Men som sagt ble jeg veldig grepet av stunden i kirken. De var jo så fine, alle disse ungdommene som sto konfirmasjon, nevøen min var kjempeflott! Men det føltes akkurat som om jeg fikk med meg litt mer i tillegg til selve konfirmasjonen, på mitt eget personlige plan. Dette var en sterk og tankevekkende opplevelse i kirken som jeg kommer til å huske!


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.