Det går helt greit :-) Eller?

Ups! Denne artikkelen jeg tilfeldigvis fant nå nettopp; Derfor bør du slutte å si «det går bra» når du ikke mener det, på nettsidene til Side2 har et poeng, altså. Jeg er nok en av de som synder litt her.

Skribentvenner og inspirasjon i ungdomstiden.

En liten sniktitt inn i det aller helligste; bokprosjektet mitt om å vokse opp med alvorlig blødersykdom, Vi er her kommet omtrent til ungdomstiden, og jeg omtaler også et par av mine venninner her:

Sterk opplevelse i kirken.

Vekkerklokken ringte halv åtte. Konfirmasjonen til den yngste nevøen min i Vestby kirke skulle ikke begynne før elleve, men jeg trenger å sette av litt ekstra tid til transfusjon før jeg reiser. Og noen ganger er det mer nødvendig enn ellers å rekke alt sammen. Jeg hadde sett frem til denne dagen lenge. Iført kjole, og medbrakt dikt samt pengegave i konfirmasjonskort, gikk turen til Vestby.

Jeg må si at den delen av konfirmasjonen som foregikk i kirken, ble en veldig sterk opplevelse for meg. Det var fint å se nevøen min og de andre flotte konfirmantene. Presten var flink og sa veldig mye fint og fornuftig, synes jeg. Blant annet litt om at det fins kun en av deg. En av meg. En av hver enkelt. En jente sang med en klokkeklar stemme, utrolig vakkert. Hos meg gikk alt sammen rett hjem. Jeg ble rett og slett litt overveldet av alt sammen, kjente tårene presse på. Jeg har det ikke med å bli rørt i sånne sammenhenger til vanlig, men nå ble jeg det.