Mye skriving, og litt om gjenbruk av gamle tekster

Det kjennes godt at jeg endelig er ordentlig på plass med skrivingen igjen, etter min skrivepause  i forrige uke. Nå er det gjennomgang av manus atter en gang. Det har dessverre ikke blitt tid til noe særlig annet, skrivingen har første prioritet for tiden. Eller fremdeles, kan vi vel si. Og juli har det visst også blitt, du verden! Jeg skal ha meg litt ferie etter hvert også, men først er det mer skriving.

Dikt: Venter på budbil.

Kjære leser!

Ja, jeg vet. Forrige blogginnlegg var kanskje ikke det mest positive, så jeg tenkte jeg skulle forsøke å lappe over ved å lage litt moro eller i hvert fall mindre alvor ut av et av temaene jeg nevnte der. Jeg føler det er noe som skurrer litt i den siste delen, men jeg legger det ut likevel, så skal jeg se mer på det etter hvert.

Noe måtte jeg jo ha å gjøre når jeg satt og ventet på den budbilen som skulle komme med medisinene mine som jeg nevnte sist, så da skrev jeg et lite dikt. Og det med klokken 16 tok jeg med fordi jeg vanligvis ber dem om å komme før klokken 16;

Søkeordstatistikk for bloggen min i 2015.

Søkeord 2015.

Kjære leser!

Håper at alle har det bra nå i romjulen! Her kommer en liten oversikt over hva folk søkte på i bloggen min om skribentliv og helse i løpet av 2015.

Det jeg synes kanskje er litt overraskende, er at diktene mine viser seg å være så populære som de er. Altså, et av dem er jeg klar over, men ikke at så mange søkte etter dem! De kommer generelt høyt opp på statistikken, selv om det fremdeles er noen som stikker seg ut og er ekstra populære. Det er ikke alt her som er relevant for meg i år en gang, noe av det har bare blitt hengende med, i og med at det fins på bloggen fra før og fremdeles søkes på. Derfor kommer det jo opp på statistikken likevel.

Konfirmasjonssang 1985 - med litt for nære temaer?

Kjære leser!

Som jeg har antydet i forrige blogginnlegg, tenkte jeg at jeg ville vise deg noe som ble skrevet om meg og til meg, men ikke av meg. Jeg har tidligere fortalt at jeg har skrevet dikt til store anledninger, for eksempel til konfirmasjoner eller store dager i familien, for eksempel har jeg nevnt dette i blogginnlegget Skriver dikt til konfirmasjon. Jeg holdt også tale på rim da en venninne giftet seg for noen år siden. Men nå tenkte jeg at jeg skulle gå litt dypere i mitt eget liv, og vise deg den sangen som mamma skrev til meg i forbindelse med min egen konfirmasjon for en god del år siden, i mai 1985! Sangen var veldig nær og personlig, og mye var tatt rett på kornet.

Konkurranse: Sender ut diktpostkort til mine lesere!

Håper at du har fine sommerdager! Tenkte jeg skulle sende ut tilbudet om diktpostkort igjen, til dere som ikke har fått da jeg skrev om dette forrige gang.

Bloggkommentarer fra en som kjenner meg godt.

Jeg blir ofte imponert over alle de flotte kommentarene på bloggen min, jeg har vært inne på dette temaet før også. Her kommer en ny synsvinkel, som kanskje viser bloggen min og meg fra en litt annen kant enn den bloggleserne kjenner.

Ikke skylde på dårlig stedsans?

Uff da. Nå kan man ikke skylde på stedsansen mer heller, nå da. Jeg henviser her selvsagt til dette nyeste nye innen forskning Norsk ektepar fikk nobelprisen innen medisin omtalt for eksempel i Dagbladet (se lenken over), eller artikkelen  på forskning.no her; Du har minst fire stedsanser.

Dette var jo litt interessant sak, veldig bra! Men du, jeg tror jeg skylder på stedsansen min likevel, jeg. Den har blitt bedre med årene altså, ettersom jeg ble nødt til å finne frem etter at jeg begynte å kjøre bil selv, eller hvis jeg skal navigere meg frem til fots inne i Oslo sentrum. Ikke det at jeg går så mye, for det har jeg jo ofte ikke mulighet til. Men noen ganger må man jo finne frem dit man skal.

Et eksempel er at jeg kunne faktisk til å begynne med også rote meg litt bort inne på det nåværende Rikshospitalet også, jeg! Dette fordi jeg syntes det var så stort og med så mange korridorer. Jeg nevnte forresten noe om det i et dikt for en del år siden, der jeg nevnte noe om korridorer som oppfører seg som fremmede fjorder, hehe.

Oppdatering og takk til leserne mine :-)

I kveld tenkte jeg at jeg ville skive et blogginnlegg spesielt til dere som er så greie å støtte opp om bloggen og prosjektet mitt om det å skrive bok om egen sykdom. Det er ikke lett, skal jeg si deg. Det er ikke lett å ta avgjørelser på hva som skal være med i boken, og hva som ikke skal det. Nettopp derfor er jeg ekstra glad for støtten jeg får fra spesielt dere som følger bloggen, men også dere som kommenterer eller bare leser. Dere er gull verdt! Og det håper jeg selvfølgelig at dere vet. Og jeg tror det er viktig å si det til dere innimellom, så tusen millioner takk for støtten! Jeg kjenner jo ikke alle leserne, og hva vet jeg; kanskje noen vil kjenne seg igjen i noe av det jeg skriver om?

Jeg vil også takke dere som er spesielt interessert i skriving generelt, og som følger bloggen på grunn av det. Av og til synes jeg

Limerick i Nordstrands blad: Naboens veps.

Vepse-limerick av Gro Jeanette Nilsen
i Nordstrands Blad!

Ja, det var det jeg visste; Det var virkelig noe jeg ikke hadde fått med meg. Vepsediktet mitt som jeg tidligere har fortalt om, har stått på trykk i Nordstrand Blad - for lengst! Jeg fikk ikke tak i den avisen da, men jeg kontaktet redaksjonen i Nordstrand Blad, og der kunne de svare meg.

Kontaktet Skadedyrkontrollen, og skrevet dikt om veps.

Mye har dreid seg om veps de siste dagene. Jeg har kontaktet Skadedyrkontrollen, og skrevet et dikt om veps som jeg har sendt til lokalavisa Nordstrand Blad :-) Jeg har akkurat fått inn beskjed om at vepsediktet mitt står på trykk i avisen på mandag! Litt gøy det, så nå venter jeg bare på den videre saksgangen hos Skadedyrkontrollen. Kanskje jeg må sende diktet til dem også, hehe. Tenkte vel i mitt stille sinn at jeg må da kunne vri litt på den vepsehistorien for å få noe morsomt ut av den. Hvis jeg får en bloggfølger til, så skal jeg vurdere å legge vepsediktet mitt ut på bloggen :-)

Aldri opplevd noe morsomt på sykehus?

Aldri tenkt på at det kan være mulig å dra på sykehuset for å oppleve noe morsomt? Er det sant? Da skal jeg ta deg med en liten tur tilbake til noe jeg opplevde på Rikshospitalet for en del år siden, i mars 2003.

Mer bok enn noveller for tiden...

Noveller og dikt i bøtter og spann!

Før skrev jeg noveller og dikt i bøtter og spann. Ikke rent bokstavelig altså, men du skjønner sikkert. Det ble noveller og dikt om alt mulig. Jeg skrev veldig mange dyrenoveller da jeg var mest opptatt av det, jeg skrev en del julenoveller, og spesielt i årene før juleboken Desember ble utgitt. Det ble generelt mange tekster om ting jeg var opptatt av der og da. Ikke så rart kanskje, det er ofte sånn skribenter jobber. Mye ble skrevet på impuls, en plutselig ide, og vips... Andre ganger fikk jeg en ide men måtte tenke lenge på den og la den forme seg i hodet over tid.

Det jeg ville frem til er at jeg skriver innimellom små tekster som for eksempel noveller og dikt nå også, men ofte er diktene til en spesiell anledning, for eksempel har jeg skrevet noen dikt i anledning konfirmasjoner i familien, eller andre store dager. Jeg glimter til med en novelle innimellom, som nå for en stund siden da jeg skrev novellen Manus på reise. Likevel blir det ikke så mange noveller og mindre tekster som før.

Dikt: De hvitkledte.

Jeg nevnte dette med diktskriving i forrige bloggpost, og om det  å sortere og samle egenproduserte dikt og lage et system. Vel, underveis i arbeidet kan en finne så mangt. Her er et sykehusdikt av eldre årgang. Litt nostalgisk og vel ikke det beste jeg har skrevet akkurat. Men tematisk skulle det i alle fall passe godt inn på bloggen min;

Oppdatert bloggnavn, og en sykehuslimerick.

Kjære følger!

Jeg vet ikke om du har lagt merke til det, men jeg har i dag endret litt på tittelen på bloggen. Dette for å gjøre bloggtittelen litt mer nøyaktig. Fra å hete "Gro Jeanettes blogg om litteratur og helse", har jeg byttet ut ordet "litteratur" med ordet "skribentliv", etter som skribentliv er litt mer presist. Det er jo skriveprosessen som er tema innenfor litteraturen, i tillegg til helsetemaet.

Den nye tittelen er altså "Gro Jeanettes blogg om skribentliv og helse". Jeg kunne selvsagt ha spesifisert helse litt mer også. Og tro meg, jeg har vurdert det. Men jeg fant ut at foreløpig vil jeg gjerne ha mulighet til å kunne putte inn litt annet helsestoff også innimellom, enn bare blødersykdommen. Men temaet skribentliv er for meg så stort at det omtrent rommer en hel verden! Og ja, jeg skriver mer enn jeg leser bøker. Boklesing hos meg går ofte litt i perioder, før jeg faller tilbake på skrivingen igjen. Jeg skulle lest mer, jeg vet det.

Jeg skriver en del dikt i perioder, også limericks innimellom. Har du prøvd deg på limericks noen gang? Her er en limerick jeg skrev sommeren 2005 da jeg var regelrett i sjokk etter ny diagnose som krevde at jeg foretok drastiske endringer i tilværelsen min;

Hotellferie?
Pasient med ny diagnose
har nok med egen nevrose
Ferie på hospital
med en sjelden journal
Gir ønske om snarlig narkose!

@Gro Jeanette Nilsen,
- august 2005.

Lese flere av Gro Jeanette Nilsens dikt?

#grojeanettesdikt 

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Dikt: OBS! Smittefare!

Joda, det er tiden for det, vet du. Vi blir alle innhentet av influensa innimellom. Tenkte jeg skulle dele med deg et dikt jeg skrev om saken for en del år tilbake.

Og nei, jeg har ikke influensa nå, altså. Jeg kom bare på at dette diktet kanskje passet i en blogg som denne. Influensaen kommer før eller siden til meg også - men da er det ikke alltid man er i humør til å sitere egne dikt :-)

De ti mest leste bloggpostene i 2013.

Så hvordan gikk det da, med bloggen min i 2013, nå som året er over?

Jeg har laget en Printscreen av statistikkresultatet. Men det er et par ting man skal være klar over. For det første begynte jeg å blogge i slutten av mai, så det er faktisk bare litt over et halvt år jeg har å føre statistikk over. I tillegg vet jeg godt at jeg selv er flinkest til å dele de postene som er minst personlige på sosiale medier, det vil si de som handler om enten vanlig skriving (ok, personlig det også ofte, men ikke veldig skummelt), samt poster om dagligdagse ting. Likevel ser vi at den posten som ligger øverst på listen er bloggposten om mine opplevelser i forbindelse med CatoSenteret i Son.

Mediaoppmerksomhet for sorgdiktet "Tusen tårer".

Som det går frem av forrige blogginnlegg, er det tydeligvis mange av avisene som har publisert enten hele eller deler av diktet mitt "Tusen tårer". Jeg synes det er utrolig hyggelig at de gjør det, men dette har også vært litt slitsomme dager. Kort oppsummert har jeg lest mye nettaviser, fått mange kommentarer herfra og derfra, oppdatert det forrige blogginnlegget for n’te gang, ettersom jeg stadig fant flere avisartikler med diktet mitt "Tusen tårer", eller utdrag fra diktet mitt. I tillegg til at jeg har vært litt usikker angående hvordan jeg skulle forholde meg til saken.

Diktet "Tusen tårer" ruller og går igjen...!

Ja det må jeg si har vært litt av en dag! Det startet med et google-varsel i innboksen min, om at Aftenposten hadde publisert en artikkel som blant annet inneholdt diktet mitt Tusen tårer, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, i innlegget "Tusen tårer - Om hvordan diktet mitt ble brukt av bloggere på internett." Like etter kom det et nyhetsvarsel til, om at Bergens Tidende hadde gjort det samme. VG fulgte i samme sporet, og hos dem har jeg også funnet video av selve opplesningen av diktet "Tusen tårer", bla nedover til videoen av to studenter som leser. Adresseavisa og RB-nett hadde også sitert meg.

Nyhetsvarsler om dette diktet var noe jeg begynte med like etter terroren i Norge 2011, den gangen var det veldig mange bloggere og nettskribenter som trykket diktet. Jeg husker jeg satt oppe til langt på natt og bare leste blogger og så på hvordan diktet var gjengitt den gangen. Mange av dem gjorde det på ulovlig vis, de droppet forfatternavnet, droppet gjerne tittelen også, men jeg tror egentlig ikke de tenkte på at de gjorde noe galt.

Diktet "Tusen tårer" blir ofte funnet av folk i sorg som skal bruke diktet og googler sorg og dikt i forbindelse med begravelser og minnestunder, og da er det ikke alle bloggere som tenker på å gjøre ting "riktig". Det forstår jeg veldig godt, så lenge i hvertfall avisene og øvrig media følger Åndsverkloven. I de fleste sakene jeg har sett i dag er diktet riktig gjengitt, i forbindelse med drapssaken i Ålesund, som jeg har lenket til artikler om ovenfor.

Det er en veldig spesielt for meg som skribent å oppleve en sånn interesse rundt mitt dikt. Sett fra en diktforfatters ståsted, er det selvsagt utrolig stort at diktet mitt havner på forsidene og er toppsak i flere medier. Problemet er jo at saken er så fæl som den er. Huff, jeg tenker masse på de som står midt oppi saken, og sender varme tanker til dem. Hvis diktet mitt kunne fylle et behov for noe å lese opp i sorgen, er jeg veldig glad for det. Sorg er alltid tungt uansett, selv om denne saken er veldig spesiell, og etter hva jeg har forstått er en foreløpig uoppklart drapssak...Jeg la ut lenken til Aftenpostens artikkel på min skribentside på Facebook, samt min private profil. I tillegg la jeg den også ut på Twitter.

Og saken begynte snart igjen å rulle videre. Jeg fikk tilbakemeldinger om at flere hadde sett saken, jeg fikk også høre at deler av diktet var blitt lest på minnestunden, og var kommet med på NRK Dagsrevyen (ca. 10 min. uti sendingen). Dette fikk jeg dessverre ikke sett akkurat da, men etter en titt innom NRK fant jeg det der. Les gjerne mer om hva som skjer rundt diktet Tusen tårer.

Det er som sagt hyggelig for meg som skribent at diktet er så populært som sorgdikt. Sender varme tanker til de som trenger det. Og bruk bare diktet, men husk forfatternavn og riktig gjengivelse, da. En ting jeg lurer på om du kan hjelpe meg med å finne ut, er hvordan diktet egentlig blir brukt av folk flest. Jeg har som sagt fått en del henvendelser på det, men hvis DU har brukt diktet "Tusen tårer" til noe noen gang, i hvilken anledning har du brukt det?

Lese flere av Gro Jeanette Nilsens dikt?

Har du ikke registrert deg som følger av selve bloggen min, men kun på Facebook? Du finner bloggfølger-registreringen øverst til høyre på bloggen.

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre, og jeg blir glad hvis du vil kommentere under!

#grojeanettesdikt #utgitt 
--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg, se Åndsverkloven.

Dikt: Utgivelse i norskboken "Safari" : Skulle ønske Åndsverkloven var blitt fulgt i "Lærerens bok" også.

Jeg var så heldig å få et av mine dikt utgitt i en skolebok for norskfaget i grunnskolen; Safari 5 i 2006. Gjett om jeg ble overrasket, da jeg fikk brev fra Gyldendal i posten med spørsmål om de kunne trykke diktet i norskboken for 5. klassetrinn!

Det var utrolig hyggelig å bli forespurt om å bli publisert i norskbok, og ekstra gøy er det når norsk var mitt yndlingsfag da jeg gikk på skolen selv!

Konkurranse: Sender diktpostkort til våkne lesere!

Kjære bloggleser!

Tusen takk til dere som følger bloggen min, det setter jeg stor pris på! Jeg tar veldig gjerne i mot flere følgere, selv om det er hyggelig at du bare titter innom og leser også!

Jeg tenkte jeg skulle gjenta prosjektet fra et par år tilbake som jeg hadde på skribentsiden min på Facebook, men denne gangen altså her på bloggen! Jeg har fått trykket opp noen postkort med et av diktene mine, som jeg opprinnelig fikk på trykk hos et eksternt nettsted for noen år siden. Kortets forside er trykket akkurat sånn som det ble trykket på deres sider, det jeg har gjort nå, er å tilpasse det til ordentlig postkortformat!

Hvis du vil finne postkortet i postkassen din, gjør du følgende;

1.     Send meg tilbakemelding på et eller flere av de diktene mine som er lagt ut på bloggen. Diktene er merket/tagget med «Dikt», så det skal være enkelt å finne dem. Du kan kommentere rett under det diktet du har lyst til å si noe om, eller du kan eventuelt kommentere under denne posten. (Hvis du kommenterer rett under her, så si hvilket dikt du viser til.)

2.     Send meg postadressen din, så jeg får sendt postkortet. (Send ev. adressen pr. privat mail og ikke offentlig, det er kanskje å anbefale.)

Kortet (inkl. portoen) er helt gratis, selvsagt. Det eneste jeg ønsker meg er litt tilbakemelding på bloggen min som beskrevet ovenfor.

Et kort pr. husholdning, så langt lageret rekker. Så kan du henge det på kjøleskapet, ramme det inn eller hva du vil! Og ikke glem noe av punktene på fremgangslisten da… Hvis du sender meg tilbakemelding på mail eller andre sosiale medier som f.eks. Facebook, vil det dessverre ikke gjelde.

Det vil gå bra med de ti første kortene i alle fall, så får vi se. Jeg har nok et til deg også, hvis du er rask! Eller kanskje du til og med allerede har fått et?

Lese flere av Gro Jeanette Nilsens dikt?

Liker du dette innlegget? Del det gjerne med andre!

---------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.