Ikke skylde på dårlig stedsans?

Uff da. Nå kan man ikke skylde på stedsansen mer heller, nå da. Jeg henviser her selvsagt til dette nyeste nye innen forskning Norsk ektepar fikk nobelprisen innen medisin omtalt for eksempel i Dagbladet (se lenken over), eller artikkelen  på forskning.no her; Du har minst fire stedsanser.

Dette var jo litt interessant sak, veldig bra! Men du, jeg tror jeg skylder på stedsansen min likevel, jeg. Den har blitt bedre med årene altså, ettersom jeg ble nødt til å finne frem etter at jeg begynte å kjøre bil selv, eller hvis jeg skal navigere meg frem til fots inne i Oslo sentrum. Ikke det at jeg går så mye, for det har jeg jo ofte ikke mulighet til. Men noen ganger må man jo finne frem dit man skal.

Et eksempel er at jeg kunne faktisk til å begynne med også rote meg litt bort inne på det nåværende Rikshospitalet også, jeg! Dette fordi jeg syntes det var så stort og med så mange korridorer. Jeg nevnte forresten noe om det i et dikt for en del år siden, der jeg nevnte noe om korridorer som oppfører seg som fremmede fjorder, hehe.

Imidlertid har jeg alltid ment at min dårlige evne til å finne frem, henger litt sammen med min barndom hvor jeg ble kjørt nesten uansett hvor jeg skulle på grunn av sykdom og det at jeg ofte var veldig dårlig til beins. Andre syklet eller gikk til barneskolen for eksempel, selv ble jeg ofte kjørt. Jeg syklet noen ganger jeg også altså, men ikke så mye som venninnene mine. Det samme hvis jeg skulle komme meg andre steder på egenhånd. Det ble mye kjøring til det gamle Rikshospitalet og til fysioterapaut, for å si det sånn.

Jeg kan selvsagt ikke bare skylde på at jeg ble mye kjørt altså, for det handler nok også mye om interesse for å finne frem, komme seg dit man skal, på egenhånd. Jeg har hatt lett for liksom automatisk å la folk jeg reiser sammen med ta styringen og bestemme veien senere også. Men det er også fordi de jeg har vært i følge med der og da ofte var veldig flink til å finne frem, det gjelder blant annet folk innenfor min familie, men like gjerne venninner.


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!