Jeg nevnte dette med diktskriving i forrige bloggpost, og om det å sortere og samle egenproduserte dikt og lage et system. Vel, underveis i arbeidet kan en finne så mangt. Her er et sykehusdikt av eldre årgang. Litt nostalgisk og vel ikke det beste jeg har skrevet akkurat. Men tematisk skulle det i alle fall passe godt inn på bloggen min;
De hvitkledte.
De står der
ved sykesengen
med papir, blyant
og stetoskop,
- eller medisiner?
De stirrer
med røntgenøyne,
og stiller viktige spørsmål.
Alt jeg kan
er å ligge i sykesengen,
forsøke å svare
gjennom smertene.
Spørsmålet er ikke
hva som feiler meg,
det vet jeg fra før.
Jeg har egentlig
bare et spørsmål;
Når blir jeg frisk nok
til å reise hjem
til katten?
- Gro Jeanette Nilsen
ved sykesengen
med papir, blyant
og stetoskop,
- eller medisiner?
De stirrer
med røntgenøyne,
og stiller viktige spørsmål.
Alt jeg kan
er å ligge i sykesengen,
forsøke å svare
gjennom smertene.
Spørsmålet er ikke
hva som feiler meg,
det vet jeg fra før.
Jeg har egentlig
bare et spørsmål;
Når blir jeg frisk nok
til å reise hjem
til katten?
- Gro Jeanette Nilsen
(skrevet ca. 2001.)
Lese flere av Gro Jeanette Nilsen sine dikt?
#grojeanettesdikt
#grojeanettesdikt
--------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.
Hei! Jeg synes det var et fint dikt! :) Likte spesielt godt slutten, det setter liksom hele situasjonen i et nytt perspektiv.
SvarSlettTusen takk for det! Ja, katten ble ofte med i diktene mine før i tiden - om den ikke var hovedpersonen, hadde den ofte sin rolle i diktet likevel :-)
SvarSlett