Endelig en ordentlig jentekveld igjen med An og Sarita! Ingenting er som den gode gamle jentegjengen fra nittitallet. Jeg skulle treffe dem på Yayas i Oslo sentrum onsdag ettermiddag, men det føltes som en evighet før jeg kom dit. Et par timer før jeg skulle dra, jeg holdt på å forberede meg på det, greide jeg å slå ryggen helt vrang bare fordi jeg nøs! En brå bevegelse som tydeligvis slo helt ut så jeg knakk sammen. Så det var bare å legge seg i senga og forsøke å rette seg ut.
Før ryggen slo seg vrang hadde jeg tatt forebyggende blødermedisin for en time siden, som jeg uansett skulle ha. Så jeg håpet at det hele skulle roe seg. Det er jo sånn at selv om jeg tilsynelatende hadde fått en liten skade som alle kan få, er problemet mitt at det lett setter seg blødning i sånt. Tok en Paracet også før jeg dro ut på byen, og begge krykkene fikk være med denne gangen. Og jeg skulle jo ta tt-taxi, så det måtte vel helst gå bra? Vel ankommet Yayas satte jeg meg ved det hyggelige bordet på uteserveringen, med menyen og et glass rødvin. Egentlig hadde jeg jukset litt, ettersom jeg hadde tittet på menyen via internett tidligere på dagen. Og det tok ikke lang tid før An dukket opp, og hun fikk jobben med å veilede Sarita til restauranten via mobil.
Det var virkelig på tide å treffes, vi hadde ikke sett hverandre samlet siden An giftet seg for nesten et år siden! Jeg er veldig glad i disse gamle venninnene mine som jeg traff på slutten av nittitallet, An gikk i klassen min på Rosenvilde videregående skole, Sarita traff jeg året etter gjennom An. Jeg tenker ofte tilbake til den fine tiden med jentegjengen vår, bestående av An, Sarita, Kulwant og undertegnede på slutten av åttitallet og begynnelsen av nittitallet.
Det ble en veldig koselig kveld på Yaya's, selv om jeg slet med ryggen. Jeg hadde vurdert å avlyse, men det er så kjedelig å måtte gjøre det rett før, spesielt når jeg vet at folk kommer langveis fra. Jeg kunne jo nesten ikke rette meg opp skikkelig, og vet at det var TT- taxien som reddet meg. Det hadde ikke fungert verken å kjøre selv eller brukt kollektivtransport med den ryggen. Nå reiser jo ikke jeg kollektivt ellers heller på grunn av dårlige ben, men uansett...
Det var virkelig på tide å treffes, vi hadde ikke sett hverandre samlet siden An giftet seg for nesten et år siden! Jeg er veldig glad i disse gamle venninnene mine som jeg traff på slutten av nittitallet, An gikk i klassen min på Rosenvilde videregående skole, Sarita traff jeg året etter gjennom An. Jeg tenker ofte tilbake til den fine tiden med jentegjengen vår, bestående av An, Sarita, Kulwant og undertegnede på slutten av åttitallet og begynnelsen av nittitallet.
Det ble en veldig koselig kveld på Yaya's, selv om jeg slet med ryggen. Jeg hadde vurdert å avlyse, men det er så kjedelig å måtte gjøre det rett før, spesielt når jeg vet at folk kommer langveis fra. Jeg kunne jo nesten ikke rette meg opp skikkelig, og vet at det var TT- taxien som reddet meg. Det hadde ikke fungert verken å kjøre selv eller brukt kollektivtransport med den ryggen. Nå reiser jo ikke jeg kollektivt ellers heller på grunn av dårlige ben, men uansett...
Yayas, og spesielt den avdelingen i Oslo sentrum er virkelig verdt et besøk. Jeg har vært på en til av disse restaurantene tidligere, men der er det en lang trapp ned, og jeg var glad jeg slapp den med den ryggen og krykkene i dag! Jeg ser ofte på tilgjengelighet når jeg er rundt på restauranter, da jeg legger veldig merke til dette når jeg har de utfordringene jeg har med gåing. På akkurat denne restauranten var det noen få trappetrinn, men, de gikk fint. Den thailandske maten var nydelig, og jeg trodde egentlig at jeg var godt vant til sterk mat, men denne tok kaka. Det ble mye "brannslukking" med vann, for å si det sånn.
Yayas, og spesielt den avdelingen i Oslo sentrum er virkelig verdt et besøk. Jeg har vært på en til av disse restaurantene tidligere, men der er det en lang trapp ned, og jeg var glad jeg slapp den med den ryggen og krykkene i dag! Jeg ser ofte på tilgjengelighet når jeg er rundt på restauranter, da jeg legger veldig merke til dette når jeg har de utfordringene jeg har med gåing. På akkurat denne restauranten var det noen få trappetrinn, men, de gikk fint. Den thailandske maten var nydelig, og jeg trodde egentlig at jeg var godt vant til sterk mat, men denne tok kaka. Det ble mye "brannslukking" med vann, for å si det sånn.
Jeg tror nesten jeg får avslutte her, er ikke helt i form og må nesten ta kvelden. Skriver kanskje mer i morgen.
Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!
--------------------------------------------------------------------------------------------
Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!
--------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Har du noen tanker om dette blogginnlegget?