Hyggelige overraskelser på en mandag!

Kjære leser!

Etter noen litt slitsomme dager i forbindelse med PC-krasj som jeg fortalte om, ble heller ikke høstferie-mandagen sånn som jeg hadde trodd. Den ble bedre!

På tide med en venninnekveld!

Selfie-bilder kan jo bli
litt av hvert... :-)

Kjære leser!

Sist fortalte jeg at jeg var på bytur med familien på lørdag. Søndag var det også middagsselskap hjemme hos familiemedlemmer, og i dag hadde jeg venninnene mine An og Sarita på besøk. Mye som skjer for tiden, og innimellom er det nesten vanskelig å henge med.

Nostalgikveld med An og Sarita!

Kaffe hos frisøren.

Kjære leser!

Jo da, faktisk gikk alt etter den nye planen på fredag. Til og med hc-bilen min oppførte seg eksemplarisk. Etter at jeg var ferdig hos frisøren, var det hjem og en liten pust i bakken, før det var tid for venninnebesøk av An og Sarita. Ingen flere motstridende planer i sikte, kjempebra!

Slippfest med gode venninner.

Servitøren vår var ikke så heldig
med dette bildet...

Kjære leser!

På listen min over gjøremål for et par dager siden hadde jeg skrevet at jeg måtte huske å avlyse slippfesten min med venninnene. Imidlertid ble det aldri til at jeg avlyste, selv om jeg var veldig i tvil. Men endelig følte jeg meg litt bedre i ryggen, så jeg bestemte meg i stedet for å bekrefte at det ble slippfest, og bestilte bord på restaurant Mother India i Oslo. Det måtte jo bare gå bra. Jeg hadde jo i alle fall veldig lyst til å prøve!

Et minne om min første bil.

Min gamle venn Corsa-en.
Her er den helt ny, året er 1994.
(Foto: Sarita S.)

Jeg registrerer at jeg ofte sammenlikner min nåværende bil, en stor HC bil av merket Mercedes Vito, med min gamle bil, en liten Opel Corsa fra 1994. Corsaen var min første bil, og selvsagt er det noe spesielt ved den aller første bilen, det er jo klart! Corsa-en min var en god følgesvenn i mange år. Jeg ser også at jeg innimellom henviser til den bilen, og sammenlikner de to bilene litt. Derfor gir jeg den et eget lite kapittel.

Mange personlige bloggkommentarer!

Da var påsken 2015 over! Etter mye aktivitet de første påskedagene, med både bilverksted, familiemiddag, frisørtime, lunsjavtale og koselig middag ute på skjærtorsdag, hadde jeg en stille og rolig langfredag, deretter en ganske produktiv påskeaften skribentmessig og deretter en rolig søndag, og så en påfølgende 2. påskedag-mandag fylt med redigering av nettside. Med andre ord har jeg fått gjort litt av hvert.

Det har blitt mye skriving de siste årene!

Ja vel, så er jeg faktisk ferdig med selve skrivearbeidet når det gjelder boken om oppveksten min. Men hvordan var det å skrive den, egentlig?

Spennende, fordi jeg fant ut mer om meg selv og egen sykdom enn det jeg visste fra før. Inspirerende, fordi skriving har en tendens til å føre med seg mer skriving, og enda mer skriving. En kan fort bli vant til dette!

Lett å bomme i disse ferietider...

Puh, det ble noen litt interne innlegg om medisiner ja, men sånn er det bare. Alt skjer på en gang, med både medisinproblemer og fornyelse av medisinutstyr. Jaja.


Men uansett, det er vinterferie. Jeg tilbringer den hjemme, men har mye rart å drive med, som vanlig! Forsøker å oppdatere meg på en del ting, og trives ganske bra i mitt eget selskap. Får arbeidet så bra med manusrelaterte ting og bloggen da. Og så var jeg som sagt ute og spiste med venninne Sarita på søndag, så jeg kan slett ikke klage!

Rolig søndagskveld, trodde jeg!

Selfie-bilde av Sarita og Gro Jeanette
på Yayas i Oslo.

Jeg så for meg en stille og rolig søndagskveld, ingen planer i sikte. Helt i orden, ettersom jeg satt ganske lenge oppe i går og puslet med mitt. Den bedagelige planen varte helt til forfattervenninne og ungdomsvenninne SaritaSkagnes ringte og lurte på om jeg ville være med ut og spise. Eller så kunne vi ta det en annen gang, men da var hun ikke sikker på når det kunne bli etter som programmet hennes var for tett en del uker fremover? Selvfølgelig måtte vi ta det nå. Her var det bare å hive seg rundt.

Bare en datter - litt om en bok skrevet av venninne Sarita.

Jeg trodde jeg hadde skrevet om venninne Saritas bokdebut for lenge siden på bloggen min, men ser nå at jeg bare har nevnt det i forbifarten. Det går jo ikke an!

Fant navnet mitt på feil liste:-)

Nå tror jeg jammen jeg er blitt misforstått, feiltolket eller hva det nå kan være. Jeg fant nettopp mitt eget navn på en liste over SVENSKE bloggere! Hallo - jeg er norsk! Jeg er født i Norge og bor her fremdeles, har alltid gjort det. Det kan godt hende at jeg ikke har nevnt så ofte hvilket land jeg bor i, men hovedstaden Oslo er nevnt ofte på bloggen min. Ikke noe galt med nabolandet Sverige, men likevel, rett skal jo være rett. Og jeg skriver jo bloggen min på norsk, ikke sant?

Jentekveld med gode venninner - om enn litt redusert.

Endelig en ordentlig jentekveld igjen med An og Sarita! Ingenting er som den gode gamle jentegjengen fra nittitallet. Jeg skulle treffe dem på Yayas i Oslo sentrum onsdag ettermiddag, men det føltes som en evighet før jeg kom dit. Et par timer før jeg skulle dra, jeg holdt på å forberede meg på det, greide jeg å slå ryggen helt vrang bare fordi jeg nøs! En brå bevegelse som tydeligvis slo helt ut så jeg knakk sammen. Så det var bare å legge seg i senga og forsøke å rette seg ut.

Bestilt kalender fra en sak jeg ønsker å støtte opp om.

I dag har jeg bestilt kalender på nettet. Vi er jo et godt stykke uti januar, men bedre sent enn aldri. Vanligvis blir jeg fristet til å kjøpe kalender for neste år i bokhandelen allerede før jul. Det gjelder ikke bare almanakk, men også veggkalendere. Det er jo da det er spennende å forberede seg litt på året som kommer, og være tidlig ute! Jeg pleier å ha en hengende på kjøkkenet, og en ved skrivebordet i stuen.

 Likevel er det gjerne sånn at jeg brenner meg litt på dette. For hva er det som ofte ligger under juletreet til meg? Jo, kalender. Altså ender jeg av og til opp med en eller to for mange. Flere av dem jeg får til jul er veldig fine og personlige, altså. Julen for et år siden fikk jeg en personlig bildekalender for 2013 fra familiemedlemmer, den var utrolig fin og personlig! Jeg har også tidligere fått personlig kalender fra en god venninne.

Nye muligheter...?

I kveld har jeg gjort noe jeg ikke har gjort før. Joda, det handler om skriving denne gangen også. Overrasket? Egentlig ikke, vel. Jeg tør nok ikke si så mye mer om den saken riktig enda, da dette er helt nytt, eller å se ting fra en ny vinkel, om du vil. Det jeg kan røpe, er at noen har anbefalt meg å gjøre det. Ok, folk anbefaler meg jo mye forskjellig, for en stund siden anbefalte en bekjent meg å begynne å blogge, og det var en god ide, men det var egentlig ikke akkurat det jeg skulle frem til nå.

Venninne Sarita var radiovert i Sveriges radio!

I dag var min venninne Sarita Skagnes radiovert i Sveriges radio! Veldig stort å få høre min venninne få et helt program, der hun fortalte sin sterke historie basert på sin egen bok. "Bare en datter" ble utgitt på Gyldendal i 2007, og er senere utgitt i ny versjon både i Sverige (Bara en dotter, Bokförlaget Norlén og Slottner , 2012), USA og en rekke andre land.


Sarita hadde lagt opp det sommerlige radioprogrammet på en veldig gripende og god måte, samtidig som hun selv hadde plukket ut låter som ble spilt innimellom, som oppdeling på de rette stedene. Jeg synes både låtvalget og de stedene hun hadde valgt å legge dem inn var helt riktig satt sammen. Og det engasjerende programmet varte halvannen time (90 minutter!)! Du verden, dette er stort!


Jeg har forstått det sånn at dette sommerprogrammet er veldig populært i Sverige. Og jeg har selvsagt den svenske boken til Sarita også, og at jeg leste den fra perm til perm fortere enn jeg noen gang før har lest noen bok! Jeg tenkte at jeg skulle dra frem den svenske boken her, derfor er det den som er avbildet her.

Her kan du se informasjon om radioprogrammet til Sarita. Her finner du både intro fra pressekonferansen, og også selve programmet!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre! 


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Gøy å se at bloggen blir lest!

Morgenstund med bilderedigering
og kaffekoppen.
(Foto: S. Skagnes)

Jeg har tenkt mye på den posten jeg la ut i går, jeg mener fremdeles at det var litt vel vågalt. Men noen ganger må man bare ta en sjanse, er du ikke enig i det, da? Tusen takk til de av dere som kontaktet meg på mail og Facebook etter innlegget mitt. Skjønner at dere ikke ville gjøre det offentlig her. Men ellers blir jeg veldig glad for kommentarer på selve bloggen under de gjeldende blogginnleggene også!

Flott bryllup for god venninne!

Flott og høytidelig i Grorud kirke.

Lørdag 15. juni var den store dagen for min venninne An fra videregående skole, og hennes utkårede. Og igjen ble det utfart for Sarita og meg. Jeg nevnte litt om jukseturen vår og om å ta det å glede seg på alvor i forrige innlegg. Men endelig var det alvor.

Ønsket om fint vær gikk i oppfyllelse, det kunne nesten ikke blitt bedre! At det blåste litt, gjorde bare at det ikke ble for varmt, ellers var det sol og flott fotovær, til glede for oss alle. Jeg var tidlig ute på Grorud stasjon med bilen, det var omtrent et kvarter til toget til Sarita skulle ankomme. Og toget, det hadde bestemt seg for å være i rute denne solskinnsdagen. Veldig bra!

Sarita og jeg var kjempeglade for å bli invitert i bryllupet til vår felles venninne An som vi traff for hele 25 år siden! Fra ungdomstiden huskes An som venninnen med det sprudlende humøret. Etter dandering av gaveposer og bagasje i bilen, Sarita og jeg skulle tross alt overnatte på hotell så litt hadde vi jo med oss, kjørte vi opp til Grorud kirke. Vi var ikke først, men ganske tidlige.

Før jeg går videre nå, vil jeg si at det ikke kommer personlige bryllupsbilder av mine venner brudeparet i denne posten. Brudeparet ønsker ikke bilder offentlig på nett, og det er det viktig å respektere. Sarita er vant til å være i offentligheten, så henne kan jeg nevne.

Selv om det ikke blir brudebilder her, skal jeg nok greie å finne noen andre fotos. Men jeg kan vel få lov til å fortelle at bruden var helt nydelig i den kritthvite, flotte brudekjolen, brudgommen var også veldig flott!

Det var et stort øyeblikk da An ble fulgt opp til alters av sin far, og til brudgommen som stod og ventet. Det er fantastisk flott å være tilstede i et slikt øyeblikk, når det handler om en god venninne som jeg har kjent i tjuefem år! Det er noe spesielt ved så gamle venner. Man har ofte en dypere innsikt og forståelse, eller flere linker tilbake i tiden om du vil, enn det en har ved venner en har kjent en kort periode. Selv om det selvsagt er veldig verdifullt det også. Men tilbake til nåtiden; Dette er et minne for livet. For alle sammen. Og jeg er veldig imponert over at bruden sang i kirken, det var høytidelig og flott!

Venninnedag med Sarita - Eller: Vi jukset litt :-)



Tar du bilde NÅ igjen, Sarita? Ok...

Dette har vært en flott dag sammen med venninne Sarita. Vi skal om få dager i bryllup for vår felles venninne An og hennes utkårede, og jeg skal kjøre bilen. De som kjenner meg vet at jeg helt ærlig har en elendig stedsans, men nå vet jeg i alle fall hvor jeg skal rent retningsmessig.

Likevel fant vi ut at vi skulle ta en liten generalprøve på hele turen kombinert med en venninnelunsj. Greit å varme opp litt, er det ikke det da? Vi ville gjerne finne ut hvor lang tid vi brukte, hvordan ting passet inn med toget til Sarita, vi er på detaljplan med andre ord. Her er det snakk om å ta det å glede seg på alvor!