Identitet og egen sykdom.

De siste dagene har jeg fortalt mest om vanlige ting, i forbindelse med alt fra blogging til familiesammenkomster. I dag er det mandag, jeg sitter med skriving og manusarbeid. Men jeg greier ikke å la være å titte innom bloggen i dag heller!

Som jeg har nevnt tidligere, blant annet i bloggposten Å kaste seg ut i bloggverdenen - og å føle seg hjemme var det i veldig store deler av livet mitt, utrolig vanskelig å snakke om min egen  kroniske blødersykdom. Det skjedde nok en endring da jeg var nærmere 30 år, men det skulle ytterligere fem år til før jeg greide å identifisere meg med egen sykdom fullt ut. Det var et par år etter at jeg ble uføretrygdet. Jeg greide da endelig identifisere meg med blødersykdommen, ja, men å snakke om den? Nei. Kun unntaksvis.