Påskefeiring og diktanalyse.

Påskefrokost i Vestby.

Det ble mer påskefeiring senere i påsken også, enn det jeg hittil har nevnt. Onsdag var jeg på koselig påskefeiring i Vestby hos familien, og overnattet der til skjærtorsdag. Deilig påskemiddag, og veldig god påskefrokost ble det også. Bildet ble tatt litt sent uti frokosten... Siden vertskapet skulle avgårde på jobb skjærtorsdag (!), kjørte jeg hjemover ganske tidlig på dagen.

De påsto at det ikke fantes kvinnelige blødere!

Det er 8. mars, og kanskje noen tenker at jeg burde si noe fornuftig om kvinnedagen med relevans til bloggen min. Den er jo både spesiell og relevant når det gjelder dette emnet. 

Gikk alltid med helsedokumentasjon rundt halsen.

Kjære leser!

Da jeg var liten, var foreldrene mine opptatt av at jeg skulle gå med et spesielt smykke der helseinformasjonen om blødersykdommen min var dokumentert. Jeg var ikke spesielt glad for det, men sånn var det bare. Men jeg skjønner dem selvfølgelig veldig godt nå!

Oppbruddstaklinger - før og nå.

Kjære leser!

Sist fortalte jeg om at jeg hadde mistet min faste hjemmehjelp gjennom mange år. Det er noen dager siden, og jeg må nok si at jeg mistet litt av fokuset i forbindelse med dette. Jeg er nok generelt dårlig på å takle det som har med oppbrudd eller større endringer å gjøre. Aller mest dreier det seg om folk som jeg enten har kjent lenge, synes jeg har noe til felles med, eller som jeg liker godt. Sånn har det alltid vært. I tillegg kommer usikkerheten - for hva skjer egentlig etter oppbruddet? Er dette personer man aldri kommer til å se igjen, eller hva skjer nå? Sånt kan kverne rundt i hodet på meg i lang tid, avhengig av situasjon og relasjon. Enkelte ting blir man liksom aldri helt ferdig med.

Ble utfordret med analyse av diktet mitt!

Kjære leser!

Diktet Tusen tårer  av
Gro Jeanette Nilsen
er fremdeles populært.

Tirsdag kveld plinget det i innboksen min på Facebook, og ei jente jeg ikke kjente og som gikk på ungdomsskolen hadde et interessant spørsmål til meg. Hun lurte på om jeg kunne svare på noen spørsmål om diktet mitt Tusen tårer. Hun skulle skrive en skoleoppgave, og hadde valgt mitt dikt. Jeg er alltid litt skeptisk til å svare fremmede på Facebook, men hun her var tydelig oppdatert på diktet mitt og virket seriøs.

Minne om min første skrivemaskin.

Kjære leser!

En av de tingene jeg i ettertid tenker at "Denne skulle jeg fotografert før jeg kastet", er min gamle elektroniske skrivemaskin, en Brother BP-30. Jeg er nesten sikker på at kvitteringen ligger i en nostalgisk ringperm et sted, mener å ha sett den. Men selve skrivemaskinen ble kastet da jeg bodde på Vestli for mange år siden. 

Oppfølging av både nettarbeid og helse.

Sist fortalte jeg om diskusjon av skolemiljø fra grunnskolen kontra sykdom og skolefravær. De siste dagene etterpå har jeg vært mest opptatt av å komme litt ajour med noe arbeid i ULFF samt ULFF-blogger som trengte litt oppfølging. I tillegg fins det noen andre ting også som jeg vurderer litt frem og tilbake for tiden.

Oppvekst med kontraster.



Medisinering hjemme -
en vanlig situasjon.

Det sies at dårlig selvtillit kommer av redsel. Redsel for å ikke strekke til, redsel for å bli utestengt. Redsel for å ikke bli godtatt. Jeg kan ikke snakke for andre, men når det gjelder meg selv, stemmer mye av dette. Redselen for å ikke bli godtatt fordi jeg ble sett på som litt annerledes enn mine jevnaldrende på grunn av sykdom, gjorde noe med meg da jeg vokste opp. Og det har fulgt meg langt opp i voksen alder, selv om mye er blitt bedre. Man kan bearbeide mye, men det er lett for at ting kan henge igjen. Det er ikke bare å skru av en bryter og vips, så er alt helt fantastisk, alle er bestevenner og verden har glemt alt som ikke er bra.