mandag 20. februar 2017

Ikke alltid like lett å gi slipp.

Kjære leser!

Ingenting varer evig. Når ting er for bra til å vare... Det fins mange klisjeer om når ting opphører, slutter, ender.

For å være ærlig ble jeg ganske skuffet i dag.


Mandag morgen, og tid for besøk av hjemmehjelpen. Jeg så frem til å se henne igjen, ettersom det var en vikar her sist. Men den gang ei. Da telefonen ringte fra hjemmehjelpskontoret i morges, tenkte jeg at hun var syk eller forhindret igjen, eller kunne det ha sammenheng med vinterferien?

Jeg hadde rett i min mistanke om at hun ikke kunne komme, men som kontoret sa på telefonen, så skulle de sende en annen. Jaja, vikar igjen, men det er jo tross alt mye bedre enn ingen hjemmehjelp!


Hun som kom i dag var ei hyggelig, seriøs og flink dame. Hun hadde visstnok også vært her en gang tidligere, men det var lenge siden som hun sa, kanskje flere år. Jeg husket henne ikke helt, men det har jo vært mange vikarer her opp gjennom tiden. Imidlertid kom hun på det klokkeslettet hjemmehjelpen min pleier å komme og jeg hadde jo fått beskjed om endringene, i tillegg var hun nøye med å legitimere seg. Alt i orden, altså.

Det som overrasket meg og ikke var noen hyggelig nyhet, var at hun fortalte at min faste hjemmehjelp i over ti år nok ikke kommer tilbake! Hva i all verden var dette? Det hørtes jo ikke ut som det var skjedd henne noe heller, gudskjelov!

Etter hvert fikk jeg greie på at det var endringer i systemet  hos kommunen og at hun var plassert et annet sted. Du som har fulgt med på bloggen min en stund vet at jeg har skrytt mye av min faste hjemmehjelp. Og etter så mange år syntes jeg jo at jeg kjente henne ganske godt, og hun kjente meg, og det er veldig bra i en sånn hjemmehjelpsituasjon. Man slipper å forklare ting ørten ganger til ulike hjemmehjelpere og presentere seg for ente gang. Jeg var etter hvert blitt glad i og takknemlig for henne. Jeg fikk høre da jeg spurte, at det selvsagt ikke gjaldt bare meg, men mange flere, også flere i denne blokken.

Min faste hjemmehjelp visste mye om meg som ingen andre visste. Det har hendt et par ganger at jeg har måttet sette sprøyte med blødermedisin når hun har vært her, fordi det var krise og jeg var ordentlig dårlig. Jeg følte jeg kunne stole på hjemmehjelpen min, jeg hadde aldri i livet satt sprøyte hvis en ukjent vikar var her! Da hadde jeg nok heller forsøkt å bite tennene sammen og eventuelt risikert livet! En annen gang, like etter en operasjon, jeg satt i rullestol og trengte hjelp til enkelte ting, midt mellom to rehabiliteringsopphold i 2007, var hun tilstede da jeg dusjet, i tilfelle jeg trengte assistanse ved forflytning eller noe. Egentlig skulle en hjemmesykepleier gjøre det, men siden hjemmehjelpen min kjente meg og var en person jeg stolte på, ble det hun som stilte opp på dette. Så du skjønner, det er ikke lett å gi slipp på henne. Jeg synes faktisk det var veldig trist å høre at hun ikke kommer tilbake. Hvis hun er plassert helt andre steder, så betyr det nok at hun ikke kommer tilbake som vikar heller... Men skulle hun trenge en bekreftelse på at hun gjør en god jobb, er det bare å ta kontakt. Og så lenge jeg fremdeles får hjemmehjelp er jo mye i orden, behov for hjemmehjelp har jeg jo skriftlig avtale på og det er også godt dokumentert.

Jeg er ganske sikker på at det er mange eldre mennesker også som opplever det som tungt når faste hjemmehjelpere eller hjemmesykepleiere skiftes ut bare fordi kommunen finner ut at de skal gjøre litt om på systemet. Det er mange som trenger stabilitet og har vanskelig for å omstille seg til slikt, og det tar tid å  komme inn i nye rutiner og opparbeide den samme tilliten til nye personer. Etter at jeg har fått noen timer å tenke på nå, synes jeg fremdeles dette er en litt lei sak for meg også, men det er ikke verre enn at jeg skal ta det som en utfordring og venne meg til tanken. Over ti år med samme hjemmehjelp og stadig like fornøyd, det sier ikke så rent lite om personen. Det er enda godt jeg i løpet av denne tiden jeg har blogget har blitt litt tøffere og lært meg å være litt mer åpen om sykdom og snakke helseproblemer. Det tror jeg kommer godt med nå.


Jeg har ikke blitt tildelt noen ny fast hjemmehjelp ennå, men jeg håper det ikke blir så lenge til. Hun som var her i dag var flink og hyggelig, så jeg håpet nesten at det ble henne. Men for at det ikke skal være noen tvil; Jeg ville jo aller helst hatt hun jeg hadde. Men jeg takket for hjelpen i dag, og for at hun informerte meg. Jeg satte tross alt pris på det.

Som du skjønner har jeg hatt litt mye helsepraktiske ting å tenke på nå, derfor har jeg ikke fått prioritert skrivingen i dag, slik jeg hadde tenkt. Men det kommer!

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

2 kommentarer:

  1. Huff da, det høres litt dumt ut det der,. ja. Men snu litt på det - det er sikkert ganske mange som aldri har hatt samme hjemmehjelps like lenge som deg, så kanskje har du vært heldig tross alt? Håper det blir en bra løsning!

    SvarSlett
  2. Hei, og takk for svar! Ja, jeg har helt sikkert vært veldig heldig. Jeg hadde hjemmehjelp der jeg bodde før også, i en annen bydel i Oslo, men det var ikke noe fast system på det, jeg visste aldri hvem som kom. Ofte var det en person jeg aldri hadde sett før.. Det er jo ikke helt bra, og kan skape utrygghet for mange brukere. Så jeg har nok vært maks heldig de siste ti årene, ja! Veldig god erfaring å ha med seg, det!

    SvarSlett

Har du synspunkter til dette blogginnlegget? Jeg blir glad hvis du legger igjen en kommentar! :-)