Spent på vurderingen av novelle.

Da er jeg tilbake igjen. Som du kanskje skjønte tilbakedaterte jeg det forrige blogginnlegget mitt litt, for at det skulle bli mer riktig. Og det var et innlegg som tok litt tid å skrive, i og med at jeg hadde behov for å la informasjonen synke før jeg kunne skrive noe om det, samt at jeg syntes det var vesentlig at noen andre skrev noe om temaet før meg. 

Slutt for fantastiske Hemsedal Hestesenter.

Besøker Hemsedal
Hestesenter, sommeren 2016.

Det er faktisk en uke siden siste innlegg på bloggen min, og jeg sa da at jeg hadde fått inspirasjonen tilbake. Det har jeg jo også, men det skjer så mye annet også som greier å distrahere meg litt.

Denne uken kom nyheten om at Hemsedal Hestesenter legger ned driften. Etter hele 35 år er det selvsagt veldig forståelig, men utrolig vemodig likevel. Alle eventyr slutter jo en gang... Jo da, jeg forstår det. Og jeg har jo ikke deltatt på rideturene på mange år. Likevel føles dette utrolig trist, og faktisk litt personlig også...

Besøk av barndomsvenninne, og boksalg.

Kjære leser!

Som fortalt i forrige innlegg på bloggen, var det flere ting som skulle skje på en gang i dag. Jeg hadde bestilt medisinlevering her hjemme, og samme kveld som jeg bestilte, ble det klart at ei av mine gamle barndomsvenninner skulle komme på lunsj den samme dagen som medisinene fra sykehusapoteket skulle komme. Jeg måtte jo være hjemme og vente på bilbudet uansett jeg, så det passet bra! Vi hadde opprinnelig en plan om å møtes for et års tid siden, men det ble aldri noe av på grunn av sykdomsproblemer og elendig vær.

Det gjorde godt med en bytur.

Dagens lunsj; Fish and Chips.

Kjære leser!

Joda, jeg er tilbake igjen på bloggen, etter et par dagers pause. Alt dette med hesteulykken gjorde tydeligvis inntrykk på meg, selv om jeg ikke deltok selv. Jeg føler meg deltakende likevel, og det har kommet frem nye detaljer etter min siste oppdatering. For eksempel i artikkelen Dramatisk hesteulykke i Valdres.

Ulykke med hester på favorittferiested.

Kjære leser!

Det er snart midten av august, og jeg husker det som den fineste tiden på Hemsedal Hestesenter, da jeg deltok på alle de fantastiske ukesturene med rytterfølget for flere år siden. Det hendte jeg deltok tidligere på sommeren, men det var ofte august jeg var der, sammen med venner eller familiemedlemmer.

Julebrevet 2016.

Kjære leser!

Her ser du julebrevet jeg sendte til venner og familie julen 2016 :-) Her ser du det i miniatyr.

Viktigere enn jeg trodde?

Solnedgang over Oset.

Kjære leser!

Sist fortalte jeg om det å komme tilbake til ridemiljøet igjen - uten hest. Tusen takk for veldig hyggelige tilbakemeldinger! Her på bloggen fikk jeg en kommentar som gikk på om det kanskje er først nå jeg føler meg ferdig med hesteprosjektet. Ja, kanskje det. Ikke bare litterært i utgivelsen av historien, men også rent personlig ved å besøke stedet og de personene jeg kjenner der. Kanskje var det å komme tilbake viktigere for meg enn jeg var klar over? Tankevekkende, virkelig.

Et viktig kapittel rytterhistorie.

Godt å være tilbake!

Kjære leser!

Det var som jeg fortalte en stor opptur å komme tilbake til høyfjellshotellet på Oset sammen med tanten min da rytterne fra Hemsedal Hestesenter var der! Dette har stått langt opp på ønskelisten i mange år, og det er godt å endelig ha vært der! Som du sikkert har skjønt, har jeg nå kommet hjem fra "ekspedisjonen". Jeg kom hjem onsdag, men har brukt litt tid på å fordøye turen og roe litt ned.

Alle somrene på hesteryggen er som sagt noen år siden. Men ved å komme tilbake og besøke hotellet, treffe turlederne, se rytterne og hestene, ja så kom det hele veldig tydelig  tilbake igjen. Nå er det noe mer enn et gammelt minne. Ikke bare er det blitt litteratur i bok av hestehistorien min, jeg har også fått komme tilbake og gjenoppfrisket minner og opplevelser og truffet gamle kjente!

Godt å være tilbake hos hestefolket!

Beitet nedenfor
Oset Høyfjellshotell.

Kjære leser!

I skrivende stund sitter jeg på Oset Høyfjellshotell på Gol og blogger litt. Jeg må si det er stort å være tilbake på det hotellet jeg besøkte så mange ganger sammen med rytterfølget fra Hemsedal Hestesenter for mange år siden, men best av alt er at min tante og jeg fikk det til å klaffe med et besøk på det tidspunktet rytterfølget er på dette hotellet!

Artikkel om min medvirkning i boken Turen jeg aldri glemmer!

Kjære leser!

Husker du at jeg nevnte her på bloggen min for en stund siden at et blad skulle lage en sak om historien jeg fikk utgitt i Turen jeg aldri glemmer på Cappelen Damm? I dag dukket dette bladet opp i postkassen!

Du verden for et hyggelig oppslag i bladet Blødernytt utg. 2/2016, som er utgitt av Foreningen for blødere i Norge. Jeg føler at jeg må presisere at jeg jo kun er medforfatter i boken men med mitt eget kapittel, min egen historie "Utfordrende ferie på hesteryggen". Mer om min medvirkning i boken kan du lese et annet sted på bloggen som jeg har lenket til. Artikkelen som kom i Blødernytt ser du her;

Bedre i ryggen, og endelig skrivelønn!

Boken jeg er med i avbildet med
ting jeg kjøpte for skrivelønnen min.

Kjære leser!

Jeg ser det er noen dager siden siste blogginnlegg. Takk for hyggelige meldinger. Jo takk, ryggen er på bedringens vei, men det er vel lov å si at jeg synes det gikk litt tregt? Tenkte at jeg ikke ville klage mer over ryggen, det var kanskje også en grunn til at jeg tok et par dagers pause fra bloggingen. I dag var jeg på kjøpesenter og handlet, og da sa ryggen fra etterpå altså, men det fortjente jeg jo. (Såpass burde jeg ha kunnet forutse!) Men det gikk heldigvis fort over.

Slippfest med gode venninner.

Servitøren vår var ikke så heldig
med dette bildet...

Kjære leser!

På listen min over gjøremål for et par dager siden hadde jeg skrevet at jeg måtte huske å avlyse slippfesten min med venninnene. Imidlertid ble det aldri til at jeg avlyste, selv om jeg var veldig i tvil. Men endelig følte jeg meg litt bedre i ryggen, så jeg bestemte meg i stedet for å bekrefte at det ble slippfest, og bestilte bord på restaurant Mother India i Oslo. Det måtte jo bare gå bra. Jeg hadde jo i alle fall veldig lyst til å prøve!

Lettet over god respons fra hovedkilden!

Kjære leser!

I morges våknet jeg før klokkeradioen min, da jeg hørte at det plinget i mobilen. Da kom det en lang melding på Facebook med tilbakemelding fra hovedkildene mine når det gjelder hestehistorien "Utfordrende ferie på hesteryggen." som ble utgitt i Turen jeg aldri glemmer.

Det er ikke mangel på planer...

Kjære leser!

Jeg ser det er noen dager siden forrige blogginnlegg, men det har ikke vært så mye konkret å fortelle, kun halvveis ferdige planer, og ikke alt er interessant nok på bloggen heller. Blant annet har jeg arbeidet med nettsiden til ULFF store deler av dagen, da jeg hadde noen oppdateringer der som ventet. Og en rekke andre ting.

Sendt bok til inspirasjonskilden!

Kjære leser!

I forrige innlegg på bloggen fortalte jeg om slippfest med familien. Og som jeg også sa, har jeg noen planer om en slippfest til, med venninner. Det har bare blitt litt mye for meg i det siste, det med familielunsjen skrev jeg noen dager etterpå og måtte tilbakedatere litt.

Slippfest med familien!

Feirer at jeg er medforfatter
i bok - endelig!

Kjære leser!

Joda, det ble som sagt slippfest med familien, for å feire min medvirkning i boken Turen jeg aldri glemmer (red.Aleksander Gamme  ).

Eller realeese som pappa kalte det da han begynte å snakke om familielunsjen denne lørdagen, som altså var i anledning boken. Veldig hyggelig at familien mente jeg skulle ha en slippfest. Jeg har tenkt på det selv også altså, men jeg tenkte egentlig at jeg skulle lage det til en venninnefest, og jeg har enda ikke sluppet den tanken. Men veldig gøy å feire boken med familien også!

Et minne om min første bil.

Min gamle venn Corsa-en.
Her er den helt ny, året er 1994.
(Foto: Sarita S.)

Jeg registrerer at jeg ofte sammenlikner min nåværende bil, en stor HC bil av merket Mercedes Vito, med min gamle bil, en liten Opel Corsa fra 1994. Corsaen var min første bil, og selvsagt er det noe spesielt ved den aller første bilen, det er jo klart! Corsa-en min var en god følgesvenn i mange år. Jeg ser også at jeg innimellom henviser til den bilen, og sammenlikner de to bilene litt. Derfor gir jeg den et eget lite kapittel.

En av mine gamle venner er borte...

Det har vært stille fra meg noen dager nå. Helt ærlig, så ble jeg litt satt ut her tirsdag ettermiddag. Jeg fikk plutselig beskjed om at en av mine gamle venner fra nittitallet, Nils er død. De siste årene har jeg bare hatt kontakt med han på Facebook og så var det litt MSN for noen år siden, men likevel.

Opprinnelig var han for mange år siden kjæreste med en av mine aller beste venninner. Vi og noen andre venner var en veldig sammensveiset vennegjeng som opplevde mye sammen. Vi var sammen bestandig, nesten i alle fall. Nils var noen år eldre enn flere av oss andre. Men det føltes ikke sånn.

Opprydding i diktarkivet - det trengtes!

To av sidene i Gro Jeanette Nilsens diktarkiv.
(Foto: G.J. Nilsen)

I går kveld ble jeg sittende til langt på natt å oppdatere den totale diktdatabasen min, både ved å lage en bedre oversikt, og gå igjennom de diktene som står i ringperm. Det ga meg en a-ha-opplevelse det også, gitt. Jeg trodde faktisk jeg hadde en rimelig bra oversikt jeg, men det er i all hovedsak de diktene som jeg har liggende på nettområdet mitt hos ULFF, de diktene som ligger på bloggen samt de som er publisert i tidsskrifter eller utgitt i bøker. Det viste seg at jeg hadde to ringpermer, og når jeg samlet alt sammen, var det mye som ble dobbelt opp og som jeg dermed tok ut. I tillegg har jeg en god del mer private dikt, blant annet har jeg skrevet en del private dikt til venner, familie og bekjente i helt konkrete sammenhenger som store bursdagsfeiringer, bryllup, og konfirmasjoner.

Jeg bestemte meg for å trekke frem de diktene som tåler å se dagens lys, og lage en skikkelig oversikt over dem. Men det var en del jobb, for jeg måtte gå igjennom alt jeg hadde av gamle dikt eller der det kunne tenkes å være gamle dikt. Og enda er jeg ikke helt ferdig. Men så får jeg luket ut det som er dobbelt opp og kastet ting som skal kastes (det er nok bare uferdige utkast og diktkladd eller ekstra kopier det da.) Det fins også noen dikt som er i overkant personlige men som er en smule nostalgi og moro å ta vare på og som det går greit å vise frem, men en del av det er nok litt under tvil, ja.

Nå er alle de egenproduserte diktene jeg foreløpig har funnet her i leiligheten sortert alfabetisk, og er det noe spesielt ved dem, for eksempel at de er utgitt i eksterne antologier, Desember-boken, i dags-eller ukepressen, ja så står det oppført ved siden av tittelen. De diktene som er skrevet spesielt til noen har også fått en kommentar. Jeg ser at det blir sving over sakene altså, og det er veldig moro. Bare vent, etter hvert skal jeg gå gjennom novellene mine, artiklene osv. på samme måte. Mulig jeg må oppdatere diktsiden min på ULFF-siden også etter hvert. Dette blir bra!

Jeg har en god del håndskrevne dikt ført i gamle diktbøker fra oppveksten, og jeg skal love deg at det er ikke mange av diktene derfra som kommer med, bortsett fra noen dyredikt etc. Jeg fant dikt om helse, sorgdikt, ørten hesteferiedikt (overrasket?) kattedikt, fugledikt, dikt om skriving, venninnedikt... Nostalgisk aften i går? Helt klart!

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

#grojeanettesdikt 

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Når gamle kjente dukker opp igjen!

I I dag besøkte jeg en av mine naboer som hadde invitert meg på kaffe, som jeg nevnte sist. Hun er nyinnflyttet i blokken, og jeg kjente henne fra før. Derfor syntes jeg det var veldig hyggelig da jeg fikk kaffeinvitasjon via Facebook.