Slippfest med gode venninner.

Servitøren vår var ikke så heldig
med dette bildet...

Kjære leser!

På listen min over gjøremål for et par dager siden hadde jeg skrevet at jeg måtte huske å avlyse slippfesten min med venninnene. Imidlertid ble det aldri til at jeg avlyste, selv om jeg var veldig i tvil. Men endelig følte jeg meg litt bedre i ryggen, så jeg bestemte meg i stedet for å bekrefte at det ble slippfest, og bestilte bord på restaurant Mother India i Oslo. Det måtte jo bare gå bra. Jeg hadde jo i alle fall veldig lyst til å prøve!



Signerer bøker på restaurant
Mother India.

Mine venninner An og Sarita kunne heldigvis komme, selv om en av dem på forhånd sa at dette var den eneste helgen hun kunne. Ja, så var det bare å velge den helgen, da! Jeg sendte ut mail til noen flere, og min nabo og venninne Catharin ville gjerne være med. Det var jo helt supert, så hadde jeg noen å ta TT-taxi sammen med også! Alle disse tre hadde jeg lovet bøker. Eller i alle fall nesten. Både An og Catharin har vært på Hemsedal Hestesenter i sin tid, men jeg var der aldri samtidig med Catharin. Imidlertid reiste jeg mange ganger oppover sammen med hennes mor, så i utgangspunktet er boken egentlig til henne. Men det får de nesten avgjøre seg i mellom, tror jeg. Sarita Skagnes er selv forfatter, og jeg har fått flere bøker av henne, jeg har utgaver av boken hennes på både norsk, svensk, finsk og engelsk. Derfor syntes jeg det var naturlig at hun endelig fikk en bok av meg også!


Jeg må også nevne i denne bloggposten at de jeg inviterte med meg nå var kun venninner som hadde med akkurat dette prosjektet å gjøre, fordi de var tidligere involverte og i utgangspunktet var flere av dem nevnt i manuskriptet, selv om de ikke kom med i siste korrektur. Men siden de var så positive til prosjektet hadde jeg lovet dem en bok.

Hadde det ikke vært for at jeg kun hadde bok til noen få, så hadde jeg invitert med flere av venninnene mine. For det er enkelte som har vært veldig ivrige og interesserte når det gjelder mine skriveprosjekter, som absolutt skulle vært med. Jeg lekte med tanken om å be med flere av dem, men fant ut at det kanskje måtte avgrenses til de som skulle ha bok. Men en annen gang, kanskje? Det var som sagt lenge usikkert om jeg i det hele tatt hadde helse til det hele. Akkurat det gikk overraskende bra denne kvelden, og det var en stor lettelse!

Dette var min slippfest nummer to for min medvirkning i Turen jeg aldri glemmer (red. Aleksander Gamme ), ettersom jeg hadde en slippfest med familien for en liten stund siden også. For at alle skulle komme med på bildet øverst i denne bloggposten, fikk vi servitøren til å knipse bildet, men han var visst ikke så heldig med resultatet. Men det er i alle fall et bilde..

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

Les gjerne mer om boken Turen jeg aldri glemmer hos for eksempel Bokklubben

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.