Et viktig kapittel rytterhistorie.

Godt å være tilbake!

Kjære leser!

Det var som jeg fortalte en stor opptur å komme tilbake til høyfjellshotellet på Oset sammen med tanten min da rytterne fra Hemsedal Hestesenter var der! Dette har stått langt opp på ønskelisten i mange år, og det er godt å endelig ha vært der! Som du sikkert har skjønt, har jeg nå kommet hjem fra "ekspedisjonen". Jeg kom hjem onsdag, men har brukt litt tid på å fordøye turen og roe litt ned.

Alle somrene på hesteryggen er som sagt noen år siden. Men ved å komme tilbake og besøke hotellet, treffe turlederne, se rytterne og hestene, ja så kom det hele veldig tydelig  tilbake igjen. Nå er det noe mer enn et gammelt minne. Ikke bare er det blitt litteratur i bok av hestehistorien min, jeg har også fått komme tilbake og gjenoppfrisket minner og opplevelser og truffet gamle kjente!


Jeg er imponert over hvor godt turlederne husket oss som er i kategorien "tidligere ryttere" så godt. Selvsagt er det et poeng at de nå hadde fått og lest boken som historien min står i og vært litt i  kontakt med meg på grunn av dette, men de husket veldig mye, også flere av de jeg ofte reiste sammen med (også de som ikke var nevnt i boken), var oppriktig interessert i å høre hvordan det gikk både med dem og med oss. Det positive engasjementet smitter, og jeg husker den veldig naturlige og positive væremåten deres, den hadde ikke endret seg!

Blogging, kortskriving og vin
- midt på dagen!

Jeg blogget jo fra Oset Høyfjellshotell og fortalte litt om turen på bloggen. Jeg hadde tatt med meg Ipad med eksternt tastatur. Bildet er ganske avslørende når det gjelder å drikke vin midt på dagen, he he. Men jeg var tross alt på ferie, og ikke hvilken ferie som helst! Bildet avslører også kortskriving, men nå bør kortene ha kommet frem til mottakerne, så da er det vel ikke så farlig å sladre litt. Jeg skrev kun noen få kort, til aller nærmeste familie pluss et par venner som jeg reiste på rideferie i Hemsedal med for mange år siden.

Ferdigpakket og
klar til avreise.

Jeg fotograferte alt fra gamle kjente, hester og solnedgang. Mye var som før, på mange måter var det som tiden hadde stått litt stille på selve hotellet. Kanskje bortsett fra at det nå var internett-tilkopling for mobil :-) Jeg la imidlertid merke til at det ikke lenger var minibar på rommet, så jeg måtte levere medisinene i resepsjonen til oppbevaring i kjøleskap. Men det gikk jo greit, det også.

Bildet av meg er tatt etter at vi har sjekket ut av hotellrommet og pakket bilen nesten ferdig på onsdagen. Det vi venter på er at rytterne skal gjøre seg klare til å dra videre, etter som planen er at vi skal se ridefølget forlate Oset før vi selv vender nesen hjemover.

Rytterne rir videre fra Oset
til Gomobu.

Så rir rytterne fra Oset. De skal videre til Gomobu Fjellstue i Valdres, noe som er en ganske lang tur på mange timer, inkludert en times rast på midten av rideturen. Vi ser ikke alle rytterne på dette bildet. Riktig god tur!

Selvsagt skulle jeg mer enn gjerne vært med på rideferien selv også. Men jeg har for lengst innsett mine begrensninger i forbindelse med at jeg er blitt mye dårligere til beins enn den gangen jeg deltok, og  tror at både det å innse realitetene, men også det å komme tilbake og hilse på disse fantastiske folkene var viktig for meg. Og kanskje spesielt akkurat denne sommeren, etter såpass mye bearbeiding gjennom skrivingen av den personlige hestehistorien min.

De siste dagene etter at jeg kom hjem, har jeg i alle fall vært litt overveldet av inntrykk og lettelse over at turen gikk så bra. Jeg var jo veldig usikker da jeg slet med ryggproblemer av og på i tre måneder. Men akkurat det merket jeg ikke noe til på turen, det virker faktisk som ryggsmertene har forsvunnet! (Krysser fingre og blyanter!) Men hvorfor skal jeg være overrasket? En tur med rytterne fra Hemsedal Hestesenter har gjort underverker for helsen min så mange ganger før. Jeg har riktignok ikke sittet til hest denne gangen, men det er så mye positivisme i denne gjengen, opplevelser, og det var sikkert ikke så dumt for ryggen at jeg prøvde bassenget heller.

Jeg vet ikke om det er så lett for andre å forstå, men for meg var det av stor betydning å få komme tilbake og møte igjen rytterlivet på denne måten, litt fra sidelinjen. Det er også godt å se at det fremdeles går så bra med rideturene til Morten og Sissel. 
Et nytt - og viktig - kapittel i min egen hestehistorie er nettopp avsluttet, og jeg fikk et godt spørsmål fra en av mine nærmeste; Hva slags mål skal du ha nå da? Tusen takk til tante Rigmor, og til rideturledere Morten og Sissel for at dette ble så utrolig flott!

Jeg har sagt det før og gjentar det gjerne; Har du muligheten, så prøv deg på en ukes hesteferie! En mer artig og minnerik ferie tror jeg du skal lete lenge etter! Tar du utfordringen?

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.