Slippfest med familien!

Feirer at jeg er medforfatter
i bok - endelig!

Kjære leser!

Joda, det ble som sagt slippfest med familien, for å feire min medvirkning i boken Turen jeg aldri glemmer (red.Aleksander Gamme  ).

Eller realeese som pappa kalte det da han begynte å snakke om familielunsjen denne lørdagen, som altså var i anledning boken. Veldig hyggelig at familien mente jeg skulle ha en slippfest. Jeg har tenkt på det selv også altså, men jeg tenkte egentlig at jeg skulle lage det til en venninnefest, og jeg har enda ikke sluppet den tanken. Men veldig gøy å feire boken med familien også!

Med bok og blomster -
veldig koselig feiring!

Siden jeg ikke hadde vært bra og var litt usikker på egen helse, ble det til at jeg fulgte opp med medisin denne dagen også. Jeg kan det når det er ekstra ille. Men da jeg dro avgårde til Cafe' Sorgenfri på Aker Brygge følte jeg meg ganske bra. Tok med meg to krykker da, og ikke bare en, men jeg gjør det av og til hvis jeg skal ut og er usikker på hvor mye gåing det blir. Jeg hadde med meg ryggsekk, ettersom jeg skulle ha med tre av de store bøkene til familien. I tillegg er ikke min Iphone helt frisk for tiden, så jeg tok med min Ipad for å være sikker på å få tatt noen bilder fra selskapet.

Veldig koselig lunsj, tusen takk til de i familien som hadde mulighet til å komme, og til faren min som satte i gang det hele! Veldig synd at noen var syke og ikke kunne delta. Jeg har et bilde av alle deltakerne, men det er så mørkt at jeg tror jeg lar det være.

Pappa var viktig reisefølge, da jeg
 begynte å reise på hesteferie i
ungdomstiden. Her på slippfest i Oslo!

Det var som sagt faren min som satte i gang dette med slippfest for familien. Kanskje ikke så rart, ettersom rammen rundt historien min som ble utgitt er fra rideferiene på Hemsedal. På mange av de første turene var det han jeg reiste sammen med, helt fra jeg var 17 år gammel og flere år fremover, inntil jeg begynte å reise med medryttere vi hadde truffet på tidligere turer, samt noen andre av vennene mine som også ville prøve seg på hesteferie etter hvert.

Det med hesteferie hadde ikke blitt noe av uten at pappa ville bli med, den gangen for lenge siden på åttitallet. Les historien i boken, så skjønner du fort det. Håper at det er i orden for faren min at jeg publiserer dette bildet. Fordi han har vært så involvert i disse rideferiene, var det morsomt med en slippfest sammen med han - selvsagt!

Koselige hilsener -
disse var festet til hver sin rose!

Og så masse blomster som jeg fikk! Jeg fikk en nydelig blomsterbukett fra noen av deltakerne, den dufter fantastisk godt! Du ser den på et av bildene under. I tillegg fikk jeg roser fra flere andre som ikke kunne delta, eller som bare ville sende en hilsen. Flere av dem hadde tydelig gått sammen om dette - for hvert av kortene hang på hver sin rose! Håper ikke det gjør noe at jeg publiserer disse kortene - jeg er SÅ glad for alle hilsenene jeg fikk denne dagen! Så mange koselige kommentarer på kortene! Klikk på bildet, så blir det nok lettere å lese. Jeg vet det kanskje blir litt vel personlig, men synes dere må få se dem - de passet veldig godt til en sånn feiring! Tusen takk til de det gjelder!

Blomsterbuketten pynter opp
hele kjøkkenet!

Kjøkkenbordet mitt er pyntet med den nydelige blomsterbuketten jeg fikk. Men jeg tror jeg skal flytte den inn i stuen, sånn at jeg ser den så mye som mulig! Godt at blomstene overlevde hele realeese-aftenen!

Gullmedalje - i sjokolade :-)

I tillegg til alle blomstene fikk jeg gullmedalje - i sjokolade! Veldig artig påfunn, da! Det er ikke vanskelig å forstå at det har vært planlegging med i bildet med alle disse blomstene og medaljen :-)

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


Les gjerne mer om boken Turen jeg aldri glemmer hos for eksempel Bokklubben


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.