Som fortalt i forrige innlegg på bloggen, var det flere ting som skulle skje på en gang i dag. Jeg hadde bestilt medisinlevering her hjemme, og samme kveld som jeg bestilte, ble det klart at ei av mine gamle barndomsvenninner skulle komme på lunsj den samme dagen som medisinene fra sykehusapoteket skulle komme. Jeg måtte jo være hjemme og vente på bilbudet uansett jeg, så det passet bra! Vi hadde opprinnelig en plan om å møtes for et års tid siden, men det ble aldri noe av på grunn av sykdomsproblemer og elendig vær.
Men det at min barndomsvenninne skulle komme på besøk i dag, visste jeg ikke før sent i går kveld. Det betyr at egentlig burde jeg vært i butikken før hun kom. Men vi fikk heller ta ting slik de var, og greie oss med det jeg hadde av rundstykker og litt tilbehør. I og med at jeg ikke visste nøyaktig når medisinleveringen kom heller, bortsett fra at jeg hadde bedt dem komme før klokken to, syntes jeg det ville bli litt mye styr å fly på butikken først, når ting var så usikkert.
Jeg sto i allefall veldig tidlig opp, for å rekke å ta en dusj først i allefall. Det rakk jeg heldigvis. Før i tiden kom det gjerne medisinleveranse fra sykehusapoteket før klokken åtte om morgenen, men de siste årene har de ofte kommet senere på dagen, så jeg blir gående og vente. Men helt sikker på når de dukker opp, kan jeg aldri være.
Min barndomsvenninne ankom i halv elleve-tiden tror jeg det var. Veldig hyggelig å se henne igjen! Fant ut at vi ikke hadde truffet hverandre siden år 2000, og bladde tilbake i gamle fotoalbum, kjempekoselig! Medisinleveransen min kom vel omtrent klokken ett. Normalt hadde jeg da gått og ventet og sett på klokken, men nå slapp jeg det.
Venninnebesøket mitt har tidligere forespeilet at hun gjerne ville kjøpe et eksemplar av boken Turen jeg aldri glemmer som jeg var medforfatter i for et år siden, og det fikk hun gjort i dag. Fordi hun er en barndomsvenninne så kjenner hun til oppveksten min og en del av det jeg skriver om i historien min, og hun har også vært på den samme rideferien på Hemsedal som jeg skriver om i boken, men hun og jeg var ikke der samtidig. Jeg skrev også en hilsen til henne i boken. Kjempefint at vi endelig fikk det til å klaffe med treffet vårt! Så får vi håpe det ikke blir sytten år til neste gang! Og at hun liker boken.
Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!
--------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Har du noen tanker om dette blogginnlegget?