Utsiktene for mitt skribentår 2020.

Utsikt til fine farger, for noen
dager siden.

Etter å ha sett litt tilbake på hva jeg fikk ut av skribentåret 2019, vil jeg si litt om hva jeg har som mål for 2020, vi er jo langt ute i januar allerede!

Å være ny på forlagsfest - og å mingle eller ikke mingle.

Jeg sitter alene med Ipad og vin
og ser meg litt rundt.

Kjære leser!

Tirsdag var jeg som tidligere antydet at jeg skulle, på høstlanseringsfesten 2016 hos forlaget Cappelen Damm. Som jeg også sa var jeg veldig spent. For det første hadde jeg aldri vært på en slik fest før, og for det andre var jeg slett ikke sikker på at jeg kjente noen som skulle dit. Og hvor stor er egentlig en slik fest, som er for hele det store forlaget, deres forfattere og samarbeidspartnere? Det var mange spørsmål som surret rundt i hodet på meg. Men det hjalp som sagt betraktelig at jeg hadde vært på forlaget flere ganger før. Det var imidlertid en stor kantine i underetasjen som selve festen skulle holdes i, og den hadde jeg jo aldri sett før.

Snart med i bok - litt for spennende?

Kjære leser!

Jeg ser at jeg i mange bloggposter ofte blir litt for opptatt av å fortelle om konkrete ting som skjer, enn hva jeg selv synes eller hvordan jeg faktisk har det. Og gjerne også under et så konkret prosjekt som det bokprosjektet jeg er med på nå.

Det er helt riktig at jeg har hatt mye å tenke på for tiden, det er mange tanker som fyker gjennom hodet. Den historien som blir utgitt nå snart, er en virkelighetshistorie. Med andre ord noe helt annet enn det jeg har fått utgitt tidligere. På en måte er det nesten litt skummelt, og samtidig veldig stas! Det er jo dette jeg har drømt om så lenge!

Snart i mål med noen av prosjektene.

Kjære leser!

Som jeg sa i forrige blogginnlegg har det vært litt for mye å tenke på i det siste, men det ordner seg nå.

Overraskende helseprosjekt-forespørsel.

Kjære leser!

Sist fortalte jeg i forbifarten på bloggen at jeg var litt i tenkeboksen. Det var fordi jeg hadde fått en forespørsel om å delta i et prosjekt som vi kan arkivere innunder temaet helse. Jeg synes ikke jeg kan fortelle så mye detaljert om det, men du kan få en kortversjon.

Godt å høre at posten er kommet fram til forlagsredaktøren!

Godt innpakket CD før
postlegging.

Jo da. CD-en med informasjon rundt teksten min som jeg snakket om i går er mottatt hos redaktøren i forlaget, heldigvis. Hurra! Puh. Pust ut, roe ned, senk skuldrene. Alt vel så langt. Et skritt nærmere målet. Dette er ganske spennende, skjønner du...

Informerer kilder for tiden...

Det blir mye skriving om dagen! (Og om natten!)

På inspirerende skrivekurs med Ivo de Figueiredo: Skriv et liv!

Vin, snacks og notater på
skrivekurs!

I blogginnlegget Gleder meg til skrivekurs igjen for en liten stund siden fortalte jeg at jeg både hadde meldt meg på et skrivekurs og skulle på et foredrag, om nesten samme tema. Foredraget har jeg jo referert tilbake til i blogginnlegget På inspirerende foredrag, men skrivekurset Skriv et liv har jeg ventet på en stund. Syntes det var så lenge siden jeg meldte meg på, betalte kurset og printet ut kursbekreftelsen. Men i kveld var det endelig skrivekurs med Ivo de Figueiredo på Aschehoug Forlag. I tillegg snakket forlagets redaktører om veien til ferdig bok.

Burde ut av tenkeboksen...

Ja da, jeg skal huske å trekke pusten mellom sykdomshistoriene altså, men jeg synes ikke jeg har tatt med så mange konkrete av dem på bloggen min, egentlig. Jeg vet at enkelte følger bloggen min for å lese om skrivingen. Men jeg prøver å balansere det litt, og ser innimellom at jeg kanskje burde delt bloggen i to. Men jeg tror dette er riktig likevel, siden jeg skriver bok om egen sykdom.

Og når jeg akkurat nå ikke orker å gå noe særlig rundt på grunn av blødningen jeg nevnte i forrige blogginnlegg, er det jo veldig passende å sitte her og skrive, må vite!

Minne om en av de som reddet skoletiden.

Bloggeren Christine Otterstad, som jeg fortalte om i innlegget mitt Bloggkurs med Otters, skriver i sitt blogginnlegg Den ene om den ene læreren som huskes resten av livet. Jeg kjenner meg veldig igjen, og inspireres til å dra det videre inn på min egen blogg, selv om det kun er en del av innlegget til Otters jeg henviser til akkurat nå.

Egentlig hadde jeg ikke planer om å si noe om dette på bloggen min. Både fordi temaet er så grundig omtalt i bokprosjektet mitt, men også fordi det tilhører fortiden. Jeg vil likevel kommentere saken. Fordi dette betydde mye for meg den gangen, og gjør det fremdeles.

Hankø-turen ga mye inspirasjon!

Veldig fornøyd med flott helg på Hankø!

Jeg sitter her og tenker tilbake på den flotte Hankø-helgen for en uke siden, på Hankø Fjordhotell og Spa med den hyggelige jentegjengen fra Foreningen for blødere i Norge. Jeg synes jeg fikk så mye ut av den helgen, skikkelig koselig var det! Og jeg tenker at det er litt rart at dette er meg, har jeg blitt en helt annen i løpet av de siste årene, eller? 

He he, nei ingen fare. Men utvikling på det personlige plan, tror jeg i hvertfall vi kan kalle det. Det er nesten så jeg sitter her og savner de andre i den jentegjengen litt, men det kan kanskje bli litt sånn når man kommer tilbake til hverdagslivet igjen. Men jeg er jo venn med mange av dem på Facebook, da! Helt utrolig hva en helg egentlig kan gjøre med en!

Inspirasjon til mot, men ikke overmot.

Nei da, jeg har ikke glemt hva jeg lovet leserne mine i forrige innlegg. Jeg var kanskje litt rask i går med å si at jeg er blitt litt modigere, men det gjelder jo ikke i alle ting eller situasjoner. Jeg har noen situasjoner, relasjoner eller temaer om du vil, som slett ikke går knirkefritt, på langt nær. Men en del av det har jeg fått bearbeidet mye bedre og bygget opp selvtilliten.

Jeg nevnte dette med mot, og inspirasjon til mot. Men mot, det innebærer ikke overmot. Det gjelder nok å finne en egen balanse på det der. En av de som har inspirert meg litt til å forsøke å ikke ta allting så høytidelig, og prøve å smile litt av enkelte episoder er min venninne Grete. Jeg ble opprinnelig kjent med Grete i 2008 i foreningssammenheng. Men fra den dagen var vi på nett gitt, ja ganske bokstavelig også, og spesielt da de sosiale mediene tok av for alvor. Grete har blogget i mange år, jeg er totalt nybegynner på dette i forhold til henne. Men det jeg skulle si, er at hun ofte gir seg selv ganske frie tøyler i blogginnleggene sine, og også i språket. Jeg er ikke alltid enig i alt hun skriver, på langt nær, men hennes mot til å publisere ser ut til å være ganske stort.

Og til slutt vil jeg få lov til å nevne den koselige blå boken Grete ga ut i 2006; "Tråkk ikke hunden på hårene".

Stå på, Grete! :-)



(Bildet ble tatt da jeg var på ferie i Nord-Norge i juli 2013.)

-----------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Inspirerende skribent-treff!

Nei og nei, nå er klokken halvannen time over midnatt igjen. At jeg aldri kan lære. Men det er så inspirerende å sitte her når jeg vet at alle andre sover. Radio og TV er slått av, og det er bare meg og PC'en.

I dag har vi hatt styremøte i skribentforeningen ULFF. På Skype denne gangen. Det er i grunnen en ganske god løsning, ettersom vi som sitter i styret ikke akkurat bor i samme gata, for å si det forsiktig. Det var et veldig inspirerende møte, og det kom fram mange gode ideer. Noen av dem synes jeg selv er veldig spennende, så får vi se. Og jeg fikk lyst til å sette meg ned å skrive igjen med en gang etterpå, og det må da være et godt tegn? Det er jo litt av hensikten vel.

Som jeg sa i et tidligere innlegg har jeg blitt litt flinkere til å skrive litt mer åpent om ting, ikke være så redd og pakke informasjonen godt inn hele tiden. Det tror jeg kan være lurt i lengden. Ikke i alle sammenhenger selvsagt, men mange ganger. Og ikke være så livredd for hva folk synes om en, og blåse i det av og til. Haha. Det var det mange som ikke ville tro jeg kom til å si. Og vet du hvem som har lært meg det? Det kan du få lov å tenke på til neste innlegg :-)

Å fortelle om ting som ikke skal fortelles.

Jeg må jo bare innrømme det. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive den forrige posten, den om det sykehuset som ikke ønsket å ta hensyn til sykdommen min. Men jeg fant vel etter hvert ut, at hvis jeg skal ha en blogg, så må jeg satse litt også, og tørre å legge ut ting jeg er litt usikker på, sånn i utgangspunktet i allefall. Ikke er det vel så mange som har lest den heller, så sånn sett... Men jeg merker at jeg stadig tør å ta opp ting på bloggen min som jeg sjelden eller aldri ville våget å si noe om tidligere. Selv om det ikke er veldig mye, har jeg kanskje litt mer selvtillit i forhold til dette enn det jeg hadde tidligere. Jeg tror ikke det er bloggskrivingen, men heller bokprosessen som har gjort en forskjell. En forskjell i tenkemåte, som følge av mitt skribentliv, kanskje.

Ellers har jeg vært i bursdagsfeiring i dag - eller etterpå-lag om jeg skal være helt nøyaktig. Uansett, alltid veldig koselig det! Men tilbake til det jeg var inne på; Jeg har mer på lager når det gjelder tekster fra livet mitt relatert til sykdom, som ikke nødvendigvis er noe jeg forteller folk til vanlig. Men kanskje jeg skal ta for meg noen flere av de konkrete eksemplene en dag. Og utfordre meg selv litt. Hvis du vil høre, da? Men hvis jeg tar opp det jeg har i tankene å ta opp, da blir det snakk om god gammeldags sladder altså, hvis det er noe du tror at du har nerver til å høre på?

Jeg har underveis i bokprosjektet mitt mange ganger følt på at jeg av og til kunne trengt litt moralsk støtte. Jeg blir derfor superglad om du vil støtte meg ved å følge og kommentere poster på bloggen min. Du må også veldig gjerne følge skribentsidene mine på Facebook og Twitter. På forhånd tusen hjertelig takk!!