Egentlig hadde jeg ikke planer om å si noe om dette på
bloggen min. Både fordi temaet er så grundig omtalt i bokprosjektet mitt, men også
fordi det tilhører fortiden. Jeg vil likevel kommentere saken. Fordi dette betydde mye for meg den gangen, og gjør det fremdeles.
Jeg hadde enkelte helt enestående lærere, som bygget opp under så vel selvtillit
som faglig påfyll. Men hvis jeg skal nevne spesielt ungdomskolen, som var et
ganske utpreget helvete, og som jeg vanligvis ikke sier så mye om, fantes det en lærer, som virkelig så elevene sine. Og som
gjorde en turbulent og vanskelig skolehverdag mer levelig.
Jeg oppfattet denne læreren, i tillegg til å være en god lærer, også en meget god menneskekjenner. Vedkommende greide å rydde opp i utallige faglige som sosiale vanskeligheter i klassen min. Vedkommende hjalp også meg spesielt ved å gi meg et eget opplegg med gymtimer på grunn av mine helseutfordringer med blødersykdommen og tilhørende fravær i forbindelse med sykehusepisoder. Den nevnte læreren var en veldig god støtte i disse ekstra gymtimene, til tross for at det var helt andre fag vedkommende egentlig hadde med klassen vår.
Denne læreren hadde tydeligvis et helt spesielt lag med mennesker, og ble nok derfor oppfattet av klassen nesten like mye som kamerat som lærer. Hver og en sitt potensiale ble sett og tatt på alvor, og tro meg, det er ganske fantastisk i en klasse som den jeg gikk i!
Jeg skulle gjerne vært veldig mye mer personlig og detaljert i dette blogginnlegget, men jeg skal la det ligge, ettersom jeg har utdypet det i bokmanuset mitt. Ikke bare undertegnede, men også resten av klassen, så ut til å ha stor respekt for vedkommende lærer. Og det sier mer om læreren enn om oss. En mer inspirerende lærer skal en lete lenge etter.
Jeg drister meg til å ta med på slutten av blogginnlegget mitt, selv om det kanskje kan avsløre for mye, at denne læreren dessverre døde for mange år siden. Men den innsatsen vedkommende gjorde for skolemiljøet og undertegnede den gangen, det vil alltid bli husket.
Takk for at du følger bloggen min!
--------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.
Jeg oppfattet denne læreren, i tillegg til å være en god lærer, også en meget god menneskekjenner. Vedkommende greide å rydde opp i utallige faglige som sosiale vanskeligheter i klassen min. Vedkommende hjalp også meg spesielt ved å gi meg et eget opplegg med gymtimer på grunn av mine helseutfordringer med blødersykdommen og tilhørende fravær i forbindelse med sykehusepisoder. Den nevnte læreren var en veldig god støtte i disse ekstra gymtimene, til tross for at det var helt andre fag vedkommende egentlig hadde med klassen vår.
Denne læreren hadde tydeligvis et helt spesielt lag med mennesker, og ble nok derfor oppfattet av klassen nesten like mye som kamerat som lærer. Hver og en sitt potensiale ble sett og tatt på alvor, og tro meg, det er ganske fantastisk i en klasse som den jeg gikk i!
Jeg skulle gjerne vært veldig mye mer personlig og detaljert i dette blogginnlegget, men jeg skal la det ligge, ettersom jeg har utdypet det i bokmanuset mitt. Ikke bare undertegnede, men også resten av klassen, så ut til å ha stor respekt for vedkommende lærer. Og det sier mer om læreren enn om oss. En mer inspirerende lærer skal en lete lenge etter.
Jeg drister meg til å ta med på slutten av blogginnlegget mitt, selv om det kanskje kan avsløre for mye, at denne læreren dessverre døde for mange år siden. Men den innsatsen vedkommende gjorde for skolemiljøet og undertegnede den gangen, det vil alltid bli husket.
Takk for at du følger bloggen min!
--------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Har du noen tanker om dette blogginnlegget?