Å være ny på forlagsfest - og å mingle eller ikke mingle.

Jeg sitter alene med Ipad og vin
og ser meg litt rundt.

Kjære leser!

Tirsdag var jeg som tidligere antydet at jeg skulle, på høstlanseringsfesten 2016 hos forlaget Cappelen Damm. Som jeg også sa var jeg veldig spent. For det første hadde jeg aldri vært på en slik fest før, og for det andre var jeg slett ikke sikker på at jeg kjente noen som skulle dit. Og hvor stor er egentlig en slik fest, som er for hele det store forlaget, deres forfattere og samarbeidspartnere? Det var mange spørsmål som surret rundt i hodet på meg. Men det hjalp som sagt betraktelig at jeg hadde vært på forlaget flere ganger før. Det var imidlertid en stor kantine i underetasjen som selve festen skulle holdes i, og den hadde jeg jo aldri sett før.

Før kantinedøren åpnet ble det servert velkomstdrink oppe i forlagets vestibyle. Jeg traff en veldig hyggelig eldre kvinnelig forfatter, og det kjentes nesten litt beroligende å ha noen å snakke med, alene som jeg var! Hun hadde utgitt flere bøker på forlaget, men jeg fikk dessverre ikke med meg navnet hennes, da det var så mange som pratet der at det ikke alltid var så lett å høre hva som ble sagt uten å spørre om igjen.

Utdeling av litteraturpris.

Det ble litt arrangement utendørs også, når det gjelder ord om velkomst og enkelte forfatteres nye utgivelser som skulle trekkes frem. Og det var et utrolig flott høstvær som minnet nesten mer om sommer! Selv satt jeg så nær vinduet rett innenfor at jeg fant ut at jeg ville se mye bedre fra plassen min der, og ble sittende. Tror det var et godt valg, men mulig jeg hadde fått med mer av handlingen om jeg hadde gått utendørs. Jeg fikk forresten et spørsmål tidligere her på bloggen min, om man selv skulle lese opp noe, men det skulle man ikke, det var ikke den type opplegg.

Folkemengden var nesten litt overveldende, derfor måtte man nesten vokte den sitteplassen man faktisk hadde funnet, følte jeg. Mulig at jeg generelt er litt i overkant opptatt av slikt, i og med at jeg er dårlig til beins. Noen snakket om at det kunne være 450 personer tilstede, men jeg vet ikke om det stemmer. Veldig mange var det i alle fall, og det er kun noen av deltakerne du ser på bildet.

Det å lete etter personer som har å gjøre med boken Turen jeg aldri glemmer som jeg er medforfatter i, var ikke så lett. Jeg hadde jo ikke truffet noen av dem før. Skulle jeg gå og spørre noen? Jeg bestemte meg for å vente litt og se om jeg ville finne dem uansett, men ga opp og gikk og spurte etter redaktøren min. Jeg fikk høre at hun dessverre ikke hadde kunnet komme likevel, og de andre fra boken visste de heller ikke noe om. Nei vel, da visste jeg i alle fall det. Damen jeg hadde snakket med i begynnelsen da vi kom, og jeg holdt sammen en liten stund, men så forsvant hun i mengden.

"Høstens bøker" og spennende tapasbuffet.

Forlaget hadde gjort det veldig flott med masse tapasretter og vin til. Jeg har lyst til å kreditere det at det sto skilt ved alle tapasrettene om hva det var for noe, vi slapp å lure. Veldig greit om man skulle være allergisk eller noe. Etterpå var det lekre desserter og kaffe. Boken du ser på bildet er forlagets innbundne bok om de nye bøkene for høsten 2016, som vi fikk med oss.

Jeg snakket med flere hyggelige folk, men det å mingle og snakke naturlig med folk jeg verken kjenner eller vet hvem er, er liksom ikke helt meg. Derfor var jeg innimellom litt usikker på hvor jeg skulle sette meg. Ikke alltid så greit å være helt ny, når jeg ser at veldig mange av de andre kjenner hverandre. For i tillegg til forfattere, som mange av dem hadde vært der flere ganger, var det jo flere som jobbet på forlaget til vanlig. Ei av dem jeg snakket med kom ettersom jeg forsto fra en ganske kjent forfatterfamilie, jeg skal ikke røpe hennes navn her, men hun virket som en veldig hyggelig dame. Jeg syntes også det var interessant å snakke også med noen av de som jobber på forlaget, veldig hyggelige folk! Det med mingling er litt for spesielt for meg ennå, for hvis jeg først begynner å snakke med noen, har jeg lett for å fortsette med det og glemme å gå videre.

Mye mingling og folk som
står og prater.

Ganske langt utpå kvelden, når det dessuten ikke var fullt så mange mennesker lenger, fant jeg ut at ja, kanskje jeg skal bytte bord da, og forsøke den minglingen de snakker sånn om. Det satt flere damer ved nabobordet. Hun ene, som viste seg å være en redaktør fra en av avdelingene, sendte meg et smil, og jeg tenkte at de damene ser hyggelige ut, så jeg gikk bort til dem og satte meg. Og jeg følte meg nesten litt stolt over at jeg våget! Det viste seg at de andre jentene som satt der var forfattere ved samme avdeling som den redaktøren. Det virket som de kjente hverandre godt.

En av dem jeg snakket med fra forlaget i løpet av kvelden, ga meg noen råd om skrivingen min. Jeg fortalte litt om hva jeg skriver om, i tillegg til det som nettopp er utgitt. Hun ga meg noen innspill på et av manusene mine (som hun altså ikke hadde sett, men som jeg bare fortalte veldig kort om), som fikk meg til å se det på en litt ny måte. Jeg har egentlig tenkt litt i de baner selv, bare ikke drevet det riktig så langt. Hm. Har fått litt å tenke på der.

Jeg har tydeligvis fremdeles en vei å gå når det gjelder selvtilliten min i forhold til å snakke med folk jeg ikke kjenner, for jeg føler meg innimellom veldig usikker, Men det gjelder spesielt om jeg ikke har noe helt konkret jeg skal snakke med dem om. Men de jeg snakket med på denne festen hos Cappelen Damm var superhyggelige, tror det er det å komme som ny og alene som skremte meg mest. Rart det der, de gangene jeg er innom der for å levere manus har jeg faktisk bra med selvtillit, for da har jeg akkurat jobbet mye med teksten og klargjort manus, og tør å tro på bokprosjektet mitt. Men ved å komme dit uten manus har jeg liksom ikke den samme sikkerheten. Spesielt, det der, som om jeg støtter meg på manuset mitt når det er med, og da er det noe helt konkret jeg skal gjøre.

Den siste delen av kvelden fikk jeg jo veldig mye ut av, fordi jeg tok sjansen på å sette meg hos disse forfatterjentene, og fordi jeg snakket med hun redaktøren jeg traff på. På en tidligere bloggpost her, ble det ble spurt om jeg fikk noe oppmerksomhet angående den boken jeg var medforfatter i. De jeg snakket med om dette var veldig interesserte, og hun ene syntes det hørtes veldig artig ut å reise på rideferie og å skrive om det etterpå. Det var selvsagt synd jeg ikke traff noen fra "min" bokgjeng, men vi er invitert på en egen samling spesielt for den boken litt senere, så det vil nok ta seg opp da. Vet for øvrig at det er mange av de medforfatterne som bor langt unna Oslo, og det har sikkert også litt å si for at de ikke var tilstede nå.

Kunne jeg selv ha gjort noe annerledes denne kvelden, tro? Ja, det var dette med mingling som jeg ikke er så god på, da. Spesielt med krykke føles det litt tungvint, og jeg trenger å sette meg ned innimellom. Jeg kunne selvsagt også spurt etter redaktøren min med en gang jeg kom, så slapp jeg å lure på om hun var der. Eller jeg kunne spurt henne på forhånd, men man vil jo ikke mase, dessuten regnet jeg vel med at hun skulle dit når vi andre fra boken ble bedt. Men jeg skjønner jo nå at det selvsagt ikke var opplagt, det føltes vel bare sånn for meg som er litt fersk i gamet og ikke kjenner sånne forlagsfester fra før. Må forresten ta med at jeg var en av de siste gjestene som gikk da de skulle stenge døren, det var jo så hyggelig på slutten at man ville jo nesten ikke gå hjem :-)

Jeg er i alle fall veldig glad jeg ikke forlot festen tidligere på kvelden, etter som det tok seg så veldig opp på slutten! Og nå har jeg vært der - da blir det ikke like skummelt en eventuell neste gang :-)

Er du god på mingling?

Møtte hyggelig forfattergjeng litt senere på kvelden.

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.