Overraskende helseprosjekt-forespørsel.

Kjære leser!

Sist fortalte jeg i forbifarten på bloggen at jeg var litt i tenkeboksen. Det var fordi jeg hadde fått en forespørsel om å delta i et prosjekt som vi kan arkivere innunder temaet helse. Jeg synes ikke jeg kan fortelle så mye detaljert om det, men du kan få en kortversjon.

Jeg ble forespurt om å delta i et forsøksprosjekt tilknyttet en helseutfordring kan vi jo kalle det, uten at jeg trenger å utdype det så mye mer. Jeg var jo helt uvitende om dette prosjektet, så jeg greide jo ikke å si ja eller nei der og da, men jeg skulle få et brev i posten, og så skulle vedkommende ringe tilbake om en uke. Ja vel. Brev er alltid greit. Fint å ha ting skriftlig, og kunne lese gjennom i ro og fred.

Og det kan godt hende jeg hørtes veldig usikker og skeptisk ut da jeg snakket med vedkommende, som for øvrig er helsepersonell jeg kjenner fra før, men som sagt kom dette veldig brått på. Jeg tenkte at jeg uansett måtte vite litt mer før jeg kunne ta stilling til dette. Og jeg tenkte selvsagt at dette hadde jo vært noe veldig relevant å oppdatere fra på bloggen min etter hvert, hvis jeg hadde blitt med på det. Men jeg jeg kan nå fortelle deg at jeg dessverre valgte å takke nei, etter å ha lest brevet.

Konklusjonen min var at jeg oppfattet det som et alt for usikkert prosjekt for meg, og som strakte seg over lang tid. Poenget var at de trengte noen til å teste ut en ny og forhåpentligvis bedre medisin, men det er alt jeg kan si, ettersom jeg ikke hadde tenkt å offentliggjøre alle detaljer her, av hensyn til, nettopp det helseprosjektet. Jeg skulle gjerne bidratt, men det er ikke alt man greier å få til. Problemet er at det var mye som skremte meg ved detaljene som ble nevnt i brevet. Det virket for usikkert. Man visste ikke hvordan kroppen ville respondere på dette.

Som jeg tidligere har skrevet på bloggen min, så har jeg følt de siste årene at jeg faktisk endelig har fått meg et liv jeg også, og ikke alle disse smertehelvetene som jeg hadde tidligere. Grunnen til den store bedringen, var helt klart det at jeg ble satt på forebyggende medisinering for noen år tilbake. Når ting rundt meg endelig har roet seg og vært stabilt og fint så lenge nå, tør jeg ikke ta sjansen på å ødelegge dette igjen og foreta meg noe som kan sette meg mange år tilbake igjen helsemessig. Å hive seg ut på forsøk som man ikke vet hvor fører hen er rett og slett alt for skummelt, og koster mye mer enn det smaker, for å si det sånn. I mitt tilfelle tør jeg ikke ta sjansen.

Jeg vet ikke om du som leser forstår, og spesielt ikke fordi jeg pakker inn informasjonen her, men uansett, det er sånn jeg vurderer saken. Så kan man spørre seg om jeg velger riktig, men det er en annen historie. Og jeg vil jo gjerne at ting skal bli bedre og gå i riktig retning, så jeg håper virkelig de finner noen som kan hjelpe til å teste ut. Men sånn som det ble fremstilt i brevet var jeg nødt til å takke nei, dessverre. Det krever litt mot og viljestyrke det også, men det viktigste er vel å finne ut hva man mener er riktig. Kall meg gjerne engstelig eller litt for skeptisk, men i dette tilfellet mente jeg at jeg tok en riktig avgjørelse.

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.