Jeg trodde jeg hadde skrevet om venninne Saritas bokdebut for lenge siden på bloggen min, men ser nå at jeg bare har nevnt det i forbifarten. Det går jo ikke an!Sarita Skagnes sin selvbiografi "Bare en datter" ble utgitt på Gyldendal Norsk Forlag i 2007. Hun er en god venninne som jeg traff i slutten av ungdomstiden og vi har hatt en del kontakt opp igjennom tiden. Likevel greide hun å holde bokplanene sine hemmelig - helt til boken ble sluppet! At Sarita kunne holde på hemmeligheter var ingen nyhet i seg selv - jeg husker jo at det har vært andre store overraskelser tidligere også, men likevel!
Sarita visste jo om min skriveinteresse og at jeg hadde drevet med skriving i alle år, men at hun selv skulle komme med bok, var helt ukjent for meg. Jeg kjente selvsagt historien hennes, og den var absolutt verd å bli til bok, ingen tvil om det. Historien til Sarita er både vond og trist, men samtidig flott og fin på sin måte. Som venninne er jeg jo utrolig glad både for at hun er akkurat det, men også for at det har gått så bra som det har både med boken hennes og jenta selv!
Den første utgaven av biografien til Sarita var selvsagt helt spesiell, det var jo den som var den store overraskelsen og det helt store for oss som kjenner henne. Boken ble også senere utgitt i ny versjon både i Sverige, USA og en rekke andre land. Jeg har skrevet litt om det i blogginnlegget Venninne Sarita var radiovert i Sveriges radio.
Selv om Sarita og jeg har mye å øse av fra fortiden når det gjelder opplevelser, felles venninner og så videre, er det vel sånn at siden vi begge driver med skribentvirksomhet og til og med selvbiografisk, har kontakten tatt seg opp enda mer med tiden. Ettersom vi har en del felles når det gjelder skriving er noen av fellestingene dermed relevant på bloggen min. Men som du sikkert har sett, nevner jeg innimellom andre venner også.
Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!
--------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven. Bildene mine kan heller ikke brukes til noe uten tillatelse.
--------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven. Bildene mine kan heller ikke brukes til noe uten tillatelse.
Hei! Alltid hyggelig når kjente får publisert det de har jobbet med, ja. Og til andre land til og med, stor stas! Dere har sikkert mye å utveksle siden begge skriver selvbiografisk. Stor støtte til egen virksomhet å ha noen rundt seg som er opptatt med litt av det samme. Jeg kjenner noen få som har utgitt noe, og samtalene blir naturligvis helt annerledes enn om jeg vil prate med andre om mine skrivedrømmer. Dette er jo i utgangspunktet en ganske ensom geskjeft, da er det ekstra fint å ha kontakt med andre :)
SvarSlettHei, ja det er helt sant. Det blir litt annerledes med folk som driver med det samme og som har litt innsikt i det man driver med. Men sånn er det vel ofte innenfor andre interessefelt også. Hvis man kun er interessert i f.eks. hester, blir det vel til at man trekkes mot de miljøene hestefolk befinner seg i, fordi man der vil finne personer som er opptatt av det samme. Og så videre. Rart det der. Eller kanskje ikke. Har jo hørt at å skrive skal høre med til en av de interessene som ikke alle forstår seg på. Det gjør meg ingen ting. Og skriving er ikke en interesse på lik linje med andre hobbyer, i allefall synes jeg selv at skriving blir mer et slags "kall", noe jeg bare må! Nettopp derfor er det både fint, hyggelig og inspirerende å ha et nettverk eller i allefall kontakt med andre som skriver!
SvarSlett