Jeg har lovet å bli litt mer personlig på bloggen enn det jeg kanskje har vært, spesielt i det siste og i enkelte temaer. Jeg har innimellom på bloggen kommet tilbake til den aller første bloggposten Dagbok på nett, fra mai 2013.
Når jeg leser kommer jeg over nedtegnelser i den gamle dagboken min fra oppveksten, der opplevelser er beskrevet. Nå har jeg funnet tilbake til da jeg som tiåring i 1980 ble operert i begge Akilles-senene, eller anklene, om du vil. Jeg var visst så vidt inne på temaet i en litt annen sammenheng, i blogginnlegget Gamle Akilles-problemer krever spesialsko.
Uansett, jeg bodde på Berg Gård i flere perioder i forbindelse med operasjonen på Rikshospitalet, for avlastning og rehabilitering. Jeg satt jo i rullestol og begge bena var i gips, så det å bo hjemme var ikke mulig.
Vi hadde mye trapper i rekkehuset i Høymyrveien på Bjerkås, så det å reise hjem på permisjon i helgen bød på en del utfordringer. Berg Gård var et avlastningstilbud for barn, som lå i Oslo. Jeg husker at jeg trivdes godt på Berg, og der og da var det helt naturlig for meg. Men jeg gikk jo glipp av mye skolegang og det som skjedde hjemme, også fordi jeg var der i flere perioder, og gjerne noen uker om gangen. Jeg hadde nok skolegang der også altså, og jeg husker at jeg hadde oppgaver fra skolen som skulle gjøres.
Jeg husker også at en av venninnene mine hjemme på Bjerkås var med familien og besøkte meg på Berg Gård en gang. Bare det at hun ville være med og besøke meg der var stor stas. Å bo borte fra familien og alle man kjenner er ikke så greit når man er liten, men jeg hadde sovet borte så mange ganger, så det var kanskje verre for resten av familien enn for meg?
«En uke etter bursdagen min (vi skriver februar 1980. Red. anm.) skulle jeg på Berg. Jeg kom dit mandag morgen. Jeg skulle være der i tre uker, men jeg kommer hjem hver helg. Jeg har fått en venninne der som heter Helene som sitter i rullestol.»
Jeg må skynde meg å legge til at jeg har endret fornavn på folk jeg traff på Berg for bruk på bloggen. Og jeg ser at jeg kunne tenkt litt mer på hvordan jeg beskriver dem, og beskrevet dem mer som personer, men det får bare stå sånn siden det er et sitat fra da jeg var ti år gammel. Etter operasjonen satt jeg jo i rullestol en god stund selv også. Jeg er ellers nøye med å skrive dagbok, også på den tiden. Men det går visst innimellom litt fort, jeg skulle nok ønske jeg hadde med flere detaljer når det gjelder både min egen behandling og trivsel, aktiviteter og annet. Og da jeg skrev det, visste jeg jo ikke at jeg skulle vise det til noen!
Jeg har forresten et gammelt diplom i en plastlomme i en ringperm, der det står at jeg deltok på vinteraktivitetsdagen på Berg Gård i 1980. Slikt hjelper meg når jeg forsøker å nøste sammen detaljene. Jeg ser ellers at jeg er veldig opptatt av hvor lenge jeg skulle være borte, og forklare rundt operasjonen. Det at jeg skulle bytte rom var helt tydelig også spennende. I dagboken nevner jeg en tante. Dette er ikke en virkelig tante, men en kontaktperson på Berg Gård som hadde ansvaret for å følge opp meg da jeg bodde der.
Jeg lærer tidlig å bo borte fra familien i perioder, enten jeg ligger på det gamle Rikshospitalet eller som sagt er på Berg Gård. Og jeg skriver alltid dagbok. Barn og ungdom nå til dags har gjerne livet sitt på bloggen og på sosiale medier. Min egen oppvekst er dokumentert i dagboken. Skribent på heltid - det var meg.
--------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Har du noen tanker om dette blogginnlegget?