Lettere å fortelle om utgitte tekster enn nåværende skriving!

Juleboken Desember
(Foto: Gro Jeanette Nilsen)

Hvorfor er det egentlig sånn, at hvis folk som vet at jeg skriver spør om hva jeg skriver eller hva jeg har fått utgitt, blir jeg fort litt usikker på hva jeg skal svare, og ender opp med å ramse opp de titlene på dikt eller større publikasjoner som er formelt utgitt, som for eksempel juleboken Desember der jeg var redaktør og medforfatter, eller diktene jeg har fått publisert i norskboken Safari eller boken Firbente fortellinger (red: Lise Askvik). Og så sier jeg ikke så mye om det jeg arbeider med å få utgitt i dag. Enda det som ikke er utgitt enda ofte er av mye større mengde og betydning for meg.



Jeg tror svaret ligger i at det er veldig enkelt å vise til helt konkrete titler, og da kan jeg til og med vedlegge bilder om jeg vil. De er utgitt, og saken er opp og avgjort. Det jeg arbeider med nå og prøver å få forlagene til å skjønne betydningen av, føles dessuten mye nærmere følelsesmessig, ettersom jeg er inni skrivekarusellen med det fremdeles (det er jeg jo i og for seg helt til jeg har en ferdig trykket bok i hånden), og siden det ikke er utgitt føles det litt mer diffust. Jeg har ikke en ferdig utgitt bok å vise til, et konkret forlag, et ferdig produkt. Og det handler vel også om å ta verken gleder eller sorger på forskudd. Hvis du skjønner hva jeg mener?

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

#grojeanettesdikt 

---------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.