søndag 30. november 2014

Blogger på vegne av meg selv.

(Kan inneholde reklame)

I forrige bloggpost tok jeg deg med en tur tilbake til en hendelse fra fortiden min. Nå hadde jeg tenkt vi skulle holde oss her, i nåtiden, helt i slutten av november 2014 en liten stund.

Siden jeg ofte blogger om helt konkrete ting, konkrete sykdommer, skribenterfaringer og så videre, tenkte jeg at jeg aldri kan få påpekt nok det der med at jeg blogger kun på vegne av meg selv på denne personlige bloggen min.


Erfaringer eller meninger jeg har om for eksempel litteratur, skribentliv, egen blødersykdom eller andre ting, de meningene er mine. Jeg blogger ikke på vegne av noen andre, så sant det ikke er påpekt spesielt. Joda, det stemmer at jeg mottok noen flotte solbriller i sponsorpremie for å blogge litt om firmaet jeg fikk dem fra, men de bloggpostene det gjelder er merket med dette.

Utover det kommenterer jeg til bloggere jeg synes er interessante og som jeg har en bloggdialog med, noen av dem har jeg nevnt i egne bloggposter også der det er tematisk naturlig, hvis jeg har kommentert ting de skriver om. Det dreier seg for eksempel om SykepleierAnn, Herr Kreatur og Fivrelden.

Videre lenker jeg også innimellom til skribentforeningen ULFF, men det er mest fordi det føles naturlig da det er meg som startet den foreningen, som driver den og som også driver ULFF-blogger. Likevel er det jo sånn at den drives på frivillig basis, så lenkingen til den tjenes det ikke akkurat så mye på, bortsett at det er hyggelig med noen ekstra klikk, selvsagt. Men det er gjerne sånn at når jeg skal skrive på min personlige blogg hva jeg har drevet på med, faller det seg naturlig å nevne noe om ULFF dersom det faktisk er det jeg har vært opptatt med den dagen.


Når det gjelder sykdom, og da spesielt blødersykdommen min, forteller jeg om mine egne erfaringer som pasient, med tilhørende opplevelser, smerter, medisinering eller meninger, og som tidligere fortalt også med lenker ut til skribentlivet og det å skrive bok om blødersykdommen. Jeg har nevnt andre personer innimellom, men husk at jeg blogger på vegne av meg selv. Jeg har ikke mulighet til å mene noe om annen form for blødersykdom som arter seg annerledes enn min egen, for eksempel. Jeg har sykdommen i alvorlig grad, og har ikke innsikt til å si noe verken hvordan den arter seg for andre, eller hvordan den oppfattes utenfra, for eksempel fra helsepersonells synsvinkel, eller andres. Håper at alle er innforstått med dette. Mange (veldig mange, faktisk) av de som har blødersykdom bruker også en annen medisin enn det jeg gjør, noen tar medisinen mer sjelden eller med mer ujevne mellomrom. Og mange får andre typer indre eller ytre blødninger enn det jeg gjør selv. I forbindelse med lenking må jeg selvsagt nevne Senter for sjeldne diagnoser, som ofte blir nevnt i bloggen min. Det samme gjør Foreningen for blødere i Norge (FBIN). Jeg leser ved søk på internett mye forskjellig når det gjelder informasjon om blødersykdommen, du finner også Hemofili - Blødersykdom omtalt på Wikipedia blant annet. En gang jeg søkte på sykdommen på et nettleksikon, viste det seg at det hele var så dårlig oppdatert at jeg sendte inn min versjon. Etterpå ble det gått over mer grundig i sømmene... Skal ikke henge ut det enkelte nettleksikonet her, men til skrekk og advarsel, vær kritisk med hvilke opplysninger som står om ting.

Uansett, sykdom og den enkeltes opplevelse av den er jo så individuelt også, og det er viktig for meg at du som leser bloggen min forstår at jeg blogger om mine egne opplevelser og høyst personlig, andre kan oppleve blødersykdommen annerledes. Som jeg har fortalt tidligere, blant annet i blogginnlegget Spør meg ikke om helse på et veldig tidlig stadium i bloggen, var sykdommen min en stor hemmelighet i mange år, jeg var ikke fortrolig med å snakke om den til noen. Dette har endret seg med skrivingen. Jeg hører det å skrive blogg om sykdom ofte blir kalt sykdomsblogg. Jeg skriver jo om litteratur, skriving og andre ting innimellom, men bloggen min kan helt klart kalles en sykdomsblogg.

Andre synes kanskje det helt fra dag en er helt naturlig å snakke åpent om sykdom. Vi er alle forskjellige. Fordi dette er en personlig blogg, tar jeg det også for gitt at leserne respekterer at det er min blogg, og at man derfor ikke kopierer noe uten tillatelse. Men det går jeg ut i fra at du vet. Det kan være mange med blødersykdom som faktisk kan tenke at det er mye på min blogg de overhodet ikke kjenner seg igjen i. Uten at min blogg er "feil" av den grunn, ettersom min egen helse faktisk er sånn som jeg beskriver den. Jeg utelater nok noen momenter, men forsøker å ta med en del.

Oi, denne bloggposten ble nok veldig intern, men jeg tror det er nødvendig, for at ikke noen skal komme og si at jeg sier noe feil om blødersykdom eller det å være kronisk syk generelt, for eksempel, eller om litteratur for den saks skyld.
Var det noe her du ikke forsto, lurer du på noe? Eller noe du er uenig i?


Takk for at du følger bloggen min!


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

2 kommentarer:

  1. Hei! Godt å få nyansert litt, og vi som leser lærer jo enda mer! Jeg vet lite om blødersykdom, men trodde den artet seg nokså likt for alle bare fordi jeg egentlig ikke vet noe særlig. Ikke alltid så lett å ha iversikt over hva man ikke vet ;)

    Så fint at bloggingen og skrivingen har gjort deg mer åpen! Var det derfor du startet bloggen, litt som en slags terapi?

    Ha en fin kveld!

    SvarSlett
  2. Hei! Jeg opplever stadig vekk at folk ikke skjønner seg på denne sykdommen (Ikke så rart, egentlig). Det er vel ofte sånn med oss mennesker at vi ikke skjønner så godt sykdommer vi ikke selv er personlig involvert i… Det gjør jeg jo ikke selv heller...

    Det er mange grunner til oppstarten av bloggen min. Jeg hadde ikke tenkt tanken en gang, om å skrive en blogg om dette temaet. "Hva, er du gal?" hadde jeg svart for noen år siden! Ha ha. Det var faktisk folk jeg var i kontakt med i forbindelse med skriveprosjektet mitt som tipset meg om det. Opptil flere personer anbefalte meg å begynne å blogge, faktisk. Det hele så litt mørkt ut når det gjelder å få forlagene til å se nytteverdien av bokprosjektet mitt. Jeg tenkte nok at hm, kan dette være noe for meg, tror jeg var litt i tvil. Og jeg tenkte at jeg har jo faktisk tenkt å utgi en hel bok om oppveksten min med denne sykdommen, da må jeg jo tørre å blogge litt også! Etter å ha blogget en liten stund, så jeg at dette faktisk hjelper meg litt også. Det blir nok også litt som terapi, ja. Men jeg vet også at jeg flere ganger har lurt på å legge ned eller stenge bloggen fordi jeg var usikker. Men jeg har blitt sikrere med tiden, og etter å ha blogget en stund.

    SvarSlett

Har du noen tanker om dette blogginnlegget?