Familiesammenkomst med dårlig medisinplanlegging.

To dager gammelt bevis etter
lite hyggelig stikkehistorie.

Joda, jeg kom meg i bursdagsselskap innenfor nærmeste familie i dag, men det var ingen selvfølge.
Jeg hadde egentlig ganske brukbart med tid i dag, syntes jeg selv. Men er det noe jeg har lært om sykdommen min, er det vel at jeg aldri skal ta noe for gitt, og det bør jeg tydeligvis tenke enda mer nøye igjennom. Jeg hadde ikke tenkt å ta en sånn litt kjip sykdomshistorie nå igjen, men sykdom kan man som kjent ikke selv velge når skal komme.


Er veldig glad for at det på forhånd var avtalt at jeg skulle sitte på med andre familiemedlemmer. Som du kanskje husker, fortalte jeg for et par bloggposter siden, om min håpløse stikkehistorie fra helvete (se bilde), og deretter om mitt tannlegebesøk som tross alt gikk mye bedre. I dag er det lørdag, og normalt skal jeg sette sprøyte lørdag morgen. Uten unntak.


Men fordi jeg for tiden har en del problemer med blodårene mine i den armen jeg stikker i mest, og i tillegg har brukt andre blodårer også litt mye den siste uken, tenkte jeg at jeg i allefall kunne utsette stikkesekvensen til etter bursdagsselskapet, senere på kvelden, etter endt hjemkomst.


Ok, Gro Jeanette. Det skal du aldri tenke en gang til. Ta det der og da. Og husk dette for fremtiden. Det er ikke et forslag, det er en ordre.

Jeg pleier å ta en liten hvil før jeg skal ut på noe om ettermiddagen, ofte ellers også ettersom jeg blir fort sliten. Derfor tenkte jeg at jeg skulle gjøre meg ferdig med det meste av det jeg skulle før jeg la meg nedpå litt. Så jeg gjorde det jeg skulle den dagen, inkludert dusj, gjøre klar bursdagsgave jeg skulle gi til dagens hovedperson, og så videre. Da jeg la meg nedpå litt var jeg omtrent reiseklar, det siste jeg gjorde før jeg la meg nedpå var å pusse tenner. Registrerte etterpå at jeg blødde litt i tannkjøttet, men tenkte ikke noe mer over det, regnet med at det var forbigående og at jeg bare hadde vært litt for hardhendt og ikke tatt meg tid nok.


Jeg hvilte vel bortimot en time, og da jeg våknet hadde jeg munnen full av blod! Ja vel ja, håpet det ikke blødde fremdeles, men joda, det gjorde det. Og vel så det! Så på klokken, fant ut at jeg måtte sette en transfusjon, men hadde ikke tid. Fikk tekstmelding om at de som skulle hente meg kom ti minutter senere enn avtalt, men det hjalp ikke, og jeg sa ikke noe, for det hadde ikke hjulpet. Jeg hadde egentlig allerede bestemt meg.


Jeg hadde egentlig bare en mulighet, hvis jeg ville i bursdagsselskap, og det ville jeg jo. Tok medisinen ut av kjøleskapet, fant frem medisinsk utstyr og pakket ned alt sammen. Da jeg satt i bilen forklarte jeg saken, og jeg sendte også en tekstmelding til hun vi skulle i bursdag til, om at jeg trengte ti minutter til medisinering når jeg kom frem. Bare sånn at hun ikke sto der med ferdig middag og bare ventet på oss, tenkte jeg. Og hun vet jo at det kan ta kortere tid med medisinering, eller det kan ta litt lengre tid. En skal dessuten ikke ta helsen som en selvfølge, med denne sykdommen. Da kan en, og vil en, bli overrasket. Med negativt fortegn. Blødninger leger jo ikke seg selv, i hverfall mange av dem går ikke over, som de gjør hos friske mennesker.


Kjente jeg blødde fra tannkjøttet da jeg satt der i bilen, og forsøkte å svelge unna. Ikke veldig morsomt, det smakte blod. Kjente jeg hadde blodlevringer rundt en tann. Jeg visste at vi skulle til en av de beste middager jeg vet om, ordentlig julemiddag faktisk; Pinnekjøtt! Men matlysten var vel det siste jeg tenkte på der og da, selv om jeg elsker den maten, som spises normalt en gang i året.


Enden på visa var at stikkeprosessen heldigvis gikk bra da jeg endelig kom i gang med å sette sprøyte etter å ha fått låne rommet til en av familiens ungdommer. Og tannkjøttblødningen, den stoppet. Ikke umiddelbart etter medisinering, men ganske fort. Det var godt og endelig kunne senke skuldrene og nyte en nydelig pinnekjøttmiddag!


PS: Nå håper jeg at de neste bloggpostene mine kan handle om noe langt mer hyggelig. Men Pinnekjøttmiddag ER et hyggelig tema. Egentlig.


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

Les gjerne mer om Gro Jeanette

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.