Jo da, jeg hørte rykter om at det skulle komme snø. Nå som vi alle hadde funnet frem lave sko og tynnere yttertøy. Men at det skulle bli fullstendig snøkaos hadde vi kanskje ikke ventet. Selv hadde jeg en avtale på bilverkstedet igjen. Jeg måtte tilbake etter at bilen min ikke ble helt godkjent i EU-kontrollen for noen dager siden. Det var imidlertid ikke før midt på dagen jeg hadde avtale, da. Jeg skulle vel komme meg av gårde, så mye snø kunne det da ikke bli?
Litt før klokken åtte i morges våknet jeg at det pep i mobilen min. Jeg hadde glemt å sette den på lydløs, og det tror jeg i ettertid var bra, sånn at jeg hørte den. "Ring meg når du våkner", sto det.
Da skjønner jeg at det er alvor med snøen. Omtenksomme familiemedlemmer ville varsle meg om at jeg burde ringe bilverkstedet og forsøke å få verkstedtimen utsatt. Jeg tok en titt ut vinduet, for sikkerhets skyld. Jo da. Hvitt overalt, og ikke så rent små mengder heller. Og fortsatt lavet det ned. Jeg så biler som sto og spant, folk som dyttet hverandres biler eller prøvde å spa bilene løs fra snømengdene.
Akkurat da kom det enda en bekymret tekstmelding fra nok et familiemedlem; "Må du kjøre i dag? Kanskje du kan utsette til en annen dag?" Det er hyggelig at de tenker på meg, og jeg er utrolig glad for at de varslet meg!
Så jeg ringte tilbake til familiemedlemmet som ville ha kontakt først, siden hun gjerne ville at jeg skulle ringe. Og jeg vil påpeke at når jeg ringer til noen klokken åtte om morgenen er det gode grunner til det!
Etterpå ringte jeg verkstedet. Første gangen jeg prøvde å ringe var det opptatt, så jeg tenker at jeg kanskje ikke var den eneste som ikke kom meg dit jeg skulle i dag. Men det ble fort ledig i telefonen, heldigvis. Forklarte at jeg kjører HC-bil og ikke kom meg avgårde i dag. De forsto det, og sa de skulle finne en ny time til meg og ringe meg tilbake. Jeg sendte deretter en felles tekstmelding til de to familiemedlemmene og fikk avblåst bekymringen. Et par timer senere ringte verkstedet meg tilbake, og tilbød meg en ny verkstedtime over helgen. Her går det unna!
Og ellers? Tja, selv om jeg ikke skulle ut og kjøre, måtte jeg likevel ut og måke på platået utenfor leiligheten her jeg bor. Det var mye snø, og jeg vet jo hvor ille naboene synes det er hvis man ikke koster hvis det kommer litt snø... He he. Nei da. Jo da. At man er litt dårlig til beins får ikke hjelpe, liksom. Men joda, jeg har hyggelige naboer, altså. Her var det bare å finne frem vintertøyet igjen ja, og måke samt koste snø av verandamøblene etterpå, som tydeligvis var funnet frem litt for tidlig i år...
Jaja, sånn kan det gå, av og til går planer i vasken. Men jeg er veldig glad jeg fikk avlyst i god tid, i og med at jeg hadde noen hjelpere i familien. Og tusen takk til dem! Hørte for øvrig mye om både utforkjøringer og andre uhell, samt folk som gikk på ski eller hadde med seg akebrett midt i Oslo. Unntakstilstand kaller man sånt.
Hvilke erfaringer eller tanker gjorde du deg på den store snødagen 2015? Gikk det helt greit?
Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!
Gro Jeanette Nilsen skriver bok og blogger om skrivingen, og om sitt liv med en sjelden og alvorlig blødersykdom.
Snødagen, ja! Jeg skulle egentlig ta buss et sted da jeg oppdaget at bussene i Oslo var innstilt. Deretter brukte jeg en hel masse tid på å være sånn "hæ, hvordan kan snø som var meldt på forhånd skape så mye kaos, dette er Norge liksom?" før jeg endte opp med å bruke hele dagen til å ta t-banen til ymse bussholdeplasser og ventet halvannen time på hver av dem i en fåfengt tanke om at om jeg bare venta lenge nok ville bussene begynne å gå igjen. Dette drev jeg med frem til nærmere 14:00 på ettermiddagen da jeg ga opp og dro hjemover med t-banen som det passende nok var strømstans på i fem minutters tid i tillegg. Så ja, torsdag var fullstendig kaos, såpass i grunnen at jeg startet fredagen med å skrive en liten historie om Kollektivtrafikk der hun ble personifisert som en jente som fikk servert te av kjæresten sin som trøst mens hun ble minnet på at dette bare var én dag i et stort hav av dager. Noen dager fungerer rett og slett ingenting, man må nesten bare le litt av det.
SvarSlettSynd at du måtte måke og at planene dine gikk i vasken, men hurra for omtenksomme familiemedlemmer og håper du fikk en ålreit dag likevel. Og bloggen din er fin, fant den mens jeg kommenterte på en annen blogg og kommer sikkert på nye visitter siden du skriver om mye interessant og jeg er forfatterspire selv :)
(akimamontgomery.blogg.no)
Hei! Tusen takk for veldig hyggelig kommentar med din versjon av snødagen! Og ja, det er nok mange som hadde mer interessante opplevelser fra den dagen enn meg, i og med at jeg tross alt fikk avlyst det jeg skulle på! Veldig koselig å høre at du liker bloggen min, tusen takk for det! Jeg var så vidt innom din blogg også, men skal tilbake og lese mer snart. Men det var ikke vanskelig å se at du er en ivrig skribent, du også!
SvarSlett