Kjære leser!
Facebook pleier å spørre hva jeg tenker på. Og vil nok gjerne ha et ærlig svar på det, gjerne hver dag. Jeg vet ikke helt om jeg skjønner hvorfor Facebook spør. For ut i fra annonser, forslag til grupper jeg kan følge, sider jeg kan like og forslag til nye venner, så vet Facebook utmerket godt mye av det jeg tenker på. Jeg tror faktisk ikke at Facebook er så dum som han skal ha det til selv. Jeg forstår det i alle fall sånn at han husker alle de emner eller personer som jeg søker etter, i lang tid fremover.
Facebook vet om de sidene som jeg har lagt til under tvil og forsøker å skjule for Facebook-vennene mine. Han vet også hvilke personer jeg googler jevnlig men ikke fullt ut tør å sende venneforespørsler til. Men han vet også hvilke mennesker jeg av ulike grunner ikke vil ha kontakt med, og derfor i stor grad har sperret ute fra Facebook-profilen min. Det fikk jeg jo lov til, så han er sikkert enig i avgjørelsen i hvert enkelt tilfelle.
At Facebook vet mye om meg er helt greit altså. Jeg har ikke så mange hemmeligheter som er så superhemmelige at ikke min gode venn Facebook kan få høre dem, bare han ikke sladrer. Der ligger problemet, i enkelte tilfeller. Men Facebook er vel ikke noe bedre enn oss mennesker; Vi kan også en sjelden gang bli fristet til å sladre om ting vi ikke skal. Ikke sant?
Jeg synes Facebook er grei, jeg. Bare det at han alltid minner meg på når vennene mine har bursdag er jo kjempehyggelig av ham! Snille Facebook :-)
Nå er vi imidlertid ikke på Facebook akkurat nå, og bloggen spør ikke hva jeg tenker på. Det burde den vel gjøre? Jaja, jeg forteller den det uansett. Den er jo tross alt en av mine aller mest fortrolige venner. I tillegg til Facebook.
Forresten; Hva tenker DU på?
Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!
Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen
--------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.
Gro Jeanette Nilsen skriver bok og blogger om skrivingen, og om sitt liv med en sjelden og alvorlig blødersykdom.
Hallo. Jeg er faktisk ikke på fb jeg, og har heller ingen planer om å dele livet mitt der. Ingen hemmeligheter her heller, har bare aldri blitt hekta. Bursdager holder jeg fint orden på selv ;) Skjønner jo at et sted som fb kan være nyttig også. Grupper bl.a. er vel bra. Det er der skillet går for meg, jeg er vanligvis interessert i tema og ikke hva folk har til middag eller hva de ser utenfor vinduet sitt osv. Er vel derfor jeg heller følger en del blogger og Pinterest i forb.m. nettbutikkene, for der er det som oftest et tema jeg kan lære litt om. Og venner sånn ellers? De synes jeg det er ok å møte i RL, ev en telefonprat.
SvarSlettJo, jeg er nok fryktelig gammeldags, men sånn er nå ståa, hehe.
Hei! Jeg ser flere av poengene dine :-) Jeg skriver fint lite om hva slags fisk jeg spiser til middag på Facebook... Men så er det dette nettsamfunnet, og følelsen av å ha fått kontakt med folk man kjente for mange år siden. Og så videre. Meningen min med akkurat dette blogginnlegget var vel egentlig forsøksvis å skrive om noe helt annet enn det jeg ofte pleier, samtidig med at det føltes litt relevant likevel. Men jeg ser i ettertid at jeg kanskje var litt for detaljert i beskrivelsene. Lett å være etterpåklok. Hm...
SvarSlettHei. Innlegget var vel greit nok det, men jeg måtte jo skrive som jeg skrev, eller la være å kommentere :) Jeg synes det er helt fint at folk bruker ulike systemer og finner ulike fordeler etc, ville jo vært litt kjedelig hvis alle tenkte likt :)
SlettHei! Ja, det er jeg helt enig i! Og jeg setter stor pris på at du kommenterte uansett. Det er fint å høre andres meninger rundt hva jeg skriver, for det er altfor lett å henge seg opp i egen tekst og bare se den fra sin egen synsvinkel. Som du sier er det ikke like spennende om alle tenkte og kommenterte akkurat det samme. Kombinasjonen av enighet og uenighet, likheter og forskjeller gjør bloggkommentarer interessant. Og at bloggkommentarer også har litt innhold. Ikke nødvendigvis alltid, men i hvert fall av og til. Hvis alle kommenterer at «Det synes jeg også!», blir det vel fort litt kjedelig.
Slett