torsdag 28. desember 2017

En litterær julegave og en utfordring.

Årets julegave fra meg.
Årets julegave fra meg.

Som jeg nevnte i mitt forrige blogginnlegg, tenkte jeg å fortelle litt om en av julegavene jeg ga bort i år, og hvordan jeg fikk tak i den. Du vil kanskje synes det høres ut som en enkel sak og ikke så mye å snakke om, men det var faktisk litt spennende, og kanskje litt ulikt meg i den situasjonen.


Som jeg har fortalt tidligere på bloggen, bodde jeg og familien ute på Bjerkås ved Vollen i nesten tjue år da jeg vokste opp. Jeg besøkte blant annet Vollen i sommer, som du kan lese i Lunsj i Vollen - vi besøker gamle trakter.

Min søster og jeg gikk på barneskole på Vollen, og som tidligere fortalt var skoletiden ikke bare moro bestandig i mitt tilfelle, selv om det var ungdomsskoletiden som var verst. Men så til saken;

I lokalavisen Asker og Bærums Budstikke ble det for en stund siden fortalt om en årbok for Vollen, som blir laget av Vollen historielag. Og da jeg senere tittet nærmere på en Facebook-gruppe for dette, viste det seg at flere jeg kjenner var både avbildet og navngitt, i et tilbakeblikk på tidligere saker. Mamma skulle nok bare vise oss artikkelen i avisen, men jeg tenkte at kanskje dette var noe å gi henne til jul, i allefall kunne jeg undersøke saken. Det gikk jo an å sende en mail til kontaktinformasjonen som ble oppgitt på nettsiden. Jeg liker å finne på gaver som det ligger litt mening bak.

Erfaring har lært meg at før jeg sender en henvendelse til fremmede nettsteder og redaksjoner, undersøker jeg ofte litt rundt hvem som eventuelt mottar mailen, sitter i eventuelle redaksjoner og så videre. Det er noe jeg har begynt med de seneste årene. Innimellom glemmer jeg det, men prøver å huske på det. Og da jeg først sjekket det i denne saken, så jeg jo at en tidligere lærer fra barneskolen satt i redaksjonen. Men det var flere som satt i den, så det var vel ikke så sannsynlig at det var han som svarte, men det var jo litt spennende også. 


Jeg fikk et automatisk svar med en gang, med beskjed om at vedkommende mailmottaker (som jeg ikke kjente navnet til fra før) hadde ferie. Ok, tenkte jeg, da kan det jo hende at dette ikke lar seg gjøre før jul, jeg vet jo ikke når jeg nå får svar på dette.


Men så fikk jeg plutselig en ny mail, og denne gangen var det fra den nevnte tidligere læreren, som tok imot bestillingen. Jeg var jo spent på om årboken "Glimt fra Vollen" ville komme frem i tide, men jeg hadde den i løpet av to dager, så det gikk kjempefort når først saken kom i rette hender! Og boken så fin ut, jeg greide jo ikke la være å bla litt forsiktig i den. Og siden jeg var så fornøyd med den raske servicen, sendte jeg en mail tilbake til læreren og fortalte at boken var kommet, at jeg var fornøyd med servicen og litt om at jeg husket han fra min tid på barneskolen, og nevnte hvilket tidsrom jeg gikk der. Jeg fikk faktisk svar på dette også, veldig hyggelig!


Det er jo ikke helt likt meg dette, jeg som har holdt så veldig avstand til de jeg gikk i klasse med på grunnskolen, men det har ingenting med lærerne å gjøre! Jeg kan ikke huske annet enn at alle lærerne fra barneskolen var veldig hyggelige. Denne læreren var jo ikke klasseforstander i min klasse, men jeg hadde han som lærer i noen fag.

På julaften ble julegaven endelig levert, og mamma var som forventet veldig glad for den, ja faktisk også ganske overrasket, for hun trodde jo ikke at dette var noe jeg kom til å gjøre. Da hun fikk høre historien om at jeg faktisk hadde mailet med en gammel lærer fra barneskolen for å få tak i den, ble hun enda mer begeistret. Dette likte hun visst godt! Jeg skrev også en liten hilsen i boken, som jeg pleier når jeg gir bort bøker.

På bildet øverst i denne saken, ser du at jeg har limt en sommerfugl på pakken. Det passer kanskje ikke så godt på en julegave, men pynt er pynt. Sommerfuglen var ødelagt og jeg hadde tenkt å kaste den, ettersom den var brukket i to. Men jeg fant ut at den kunne fungere godt som pakkepynt. På en måte kan den nesten fungere som et bilde på meg i denne saken, ettersom jeg har et noe herjet minne om skoletiden min.


Årboken Glimt fra Vollen.
Jeg ga bort årboken "Glimt fra Vollen"
i julegave.
Så hva har jeg lært av denne hendelsen med å skaffe denne årboken? For det første har jeg greid å bryte ned enda flere av mine egne grenser, hva gjelder min totale avstand til grunnskoletiden. Og det å ta en utfordring når jeg får en. Jeg er vant til å sende mail og korrespondere på den måten, så det rent praktiske var veldig enkelt. Men det å tørre å hive seg uti noe som har med grunnskoletiden å gjøre, kan fremdeles synes litt småskummelt.

Har du gitt bort bøker til jul i år? 


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!



--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar