 |
| Kontorets helt - koppen for bedre selvtillit i skrivingen... (Foto: Gro Jeanette Nilsen) |
Nå vet jeg ikke om det er så lett å lese det som står på koppen, men den skal visstnok forsøke å overbevise meg om at jeg er kontorets helt.
Nå er det jo bare meg på dette hjemmekontoret, så jeg kan vel ikke protestere kanskje, men jeg føler meg ikke akkurat som en kontorets helt, her jeg sitter og redigerer og omskriver og aldri blir ferdig med manuskriptet mitt.
Er det noe jeg har lært, så er det at når du tror manuset begynner å bli ferdig, eller i allefall en del av det, trenger det helt sikkert enda flere runder med redigering og rettelser. Noen ganger tror man nesten at man skal bli gal av alle disse omskrivingene, og det ender med at man drømmer om natten at bokstaver og tastatur gjør som de selv vil...
Innimellom får jeg spørsmål fra folk om hvor langt jeg har kommet i skrivearbeidet mitt, men det er ikke så lett å svare. Nettopp fordi det ofte kreves så mye ny gjennomarbeiding av prosjektet. Så da kan vi vel fremdeles si at jeg arbeider med saken, selv om jeg altså er kommet litt lenger enn det?
Mer manusarbeid i morgen!
Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!
Takk for at du følger bloggen min!
--------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.
Søt kopp, da! Ja, skriving er et evigvarende prosjekt om man ikke setter sluttstreken selv. Men det er ikke så lett, eg vet jo litt om det. Sånn sett er novellene enklere, ikke bare fordi sde er kortere, men ofte har jeg en deadline og må bare avslutte selv om jeg har flere ideer til justringer. Så endel youtube videoer for forfattere i romjulen, og nå er jeg inspirert til å fokusere mer på spenningskurvene i plottet, tempoet i fortellingen og et par andre saker, enn flikking av setninger og avsnitt. Jeg har hatt altfor lite fokus på den kurven som visstnok er ganske viktig. Har du jobbet bevisst med den?
SvarSlettHei! Takk for kommentar! Ja, den sluttstreken er ikke så enkel. Når man tror man ser enden kan man fort bli lurt opp i et hjørne og ser plutselig boken fra en annen vinkel .-) He he. Litt annerledes å skrive noveller, ja.
SvarSlettJeg har ikke jobbet bevisst med den kurven nei, men det kommer av at manuset mitt er en litt annen type manus, og derfor ikke passer helt til akkurat det. Derfor lagde jeg heller et opplegg der jeg står litt friere. Og ja; Det blir mye flikking av setninger!
Morsom - og inspirerende kopp :)
SvarSlettNoen ganger kjennes det å skrive som det kun er redigering.
Interessant bokprosjekt. Alle kvinnene i min familie (mor, datter, tante osv - men ikke meg) har Von Willerbrandt som også er en blødersykdom som rammer kvinner.
Håper du får napp hos et forlag (ja, jeg har surfet rundt på siden din :)
Takk for at jeg får være på din bloggroll og ha en fin kveld videre
Hallo Augusta, tusen takk for hyggelig hilsen! Og verden er visst ikke så stor som jeg trodde, he he... :-) Ja, jeg kjenner noen kvinnelige blødere med Von Willebrandt også, det er visst vanligere med jenter der enn i faktor 7-kategorien som jeg tilhører. Så hyggelig at du synes bokprosjektet mitt høres interessant ut, det er motiverende! :-) Ikke så lett å overbevise forlagene, men jeg har ikke gitt opp enda :-)
SvarSlettKlart du får være på bloggrollen min! Hyggelig å følge med hos deg også!