tirsdag 11. juni 2013

Den siste uken med halv tann!

Plutselig falt halle tannen av...Den siste uken har gått litt tregt, etter at jeg brakk tannen for litt over en uke siden. Det positive var at det ikke gjorde så vondt som jeg hadde trodd, det bare litt ubehagelig, og dermed ganske overraskende.

Og det hjalp mye å vite at jeg allerede hadde en planlagt tannlegetime innen rekkevidde. Jeg ringte tannlegesenteret på Bøler i Oslo for å høre om denne kunne fremskyndes litt, men siden det ikke var de helt store smertene, var det nok bare å vente, ja. Det falt av flere biter av den samme tannen, og det var ikke moro. Ikke var det moro å tygge og pusse tenner heller, var redd for å komme borti noe jeg burde holde meg unna.

I utgangspunktet ikke ukomplisert.
Det hører med til historien at tannbehandling ikke er helt ukomplisert for meg, på grunn av min blødersykdom i alvorlig grad. På grunn av fare for komplikasjoner og omfattende blødninger, har jeg fast innkalling til tannlegen to ganger i året. Før tannlegetimer må jeg alltid sette sprøyte for å forebygge de største blødningene. Det er også greit at tannleger og leger for øvrig har en kopi av legeattesten min liggende, samt at jeg også har den med i sånne spesielle anledninger, så  fremt det ikke er Rikshospitalet jeg besøker.


Det er opplest og vedtatt at dersom det blir snakk om tanntrekking, skal dette for all del ikke gjøres hos tannlegen, men på
Rikshospitalet. Dette på grunn av forsvarlig for – og etterbehandling med faktorkonsentrat som er det viktigste i bløderbehandlingen. Sånn er det i alle fall når det gjelder alvorlig blødersykdom som er den graden jeg har sykdommen i. Blødersykdom deles i flere faktorer og tre ulike alvorlighetsgrader. Jeg mangler en faktor i blodet som kalles faktor 7, og diagnosen er sjelden. Det riktige navnet er Proconvertinmangel. Videre har man blødersykdom enten i mild, moderat eller alvorlig grad. Jeg ble som sagt født med sykdommen i alvorlig grad, og sykdommen er kronisk, altså livslang. Og den endrer ikke "status" i alvorlighetsgrad. Men tilbake til nåtiden.

Ikke så ille som fryktet.
Jeg blødde litt i tannkjøttet, men det stoppet etter intravenøs medisin. Og jeg var overrasket over at det ikke var mer smerter inne i bildet ved denne hendelsen. Det var litt uvanlig, men en stor lettelse. Men jeg var litt spent på utfallet av tannlegetimen. I tillegg er vi jo straks ved inngangen til sommerferien, så hvordan ville den kommende tiden bli hvis jeg måtte få ny time for å bli ferdig med behandlingen? Jeg hadde også noen tanker om at jeg straks skal i bryllupet til en av mine aller beste venninner, hvordan ville det gå i forhold til dette dersom det ville bli smerter og blødninger? Jeg kunne jo håpe på at det ville forløpe uten altfor mye smerter, og uten å måtte tilbringe den dagen på sykehuset! Tenker med gru tilbake på sommeren 2005, da jeg tilbrakte tre uker på Rikshospitalet, og ikke fikk deltatt i bryllupet til en av mine aller nærmeste. Men det er en annen historie. På bildet ser du biten av tannen som falt ut, tenker det må være nesten halvparten.

Endelig "hel" tann igjen.
I dag ble endelig tannen min bygget opp igjen hos tannlegen på Bøler. Etter intravenøs medisintilførsel hjemme på morgenkvisten var jeg klar, om enn noe spent.  Jeg fikk høre da jeg ankom tannlegekontoret, at da jeg for en uke siden hadde ringt for å forsøke å fremskynde timen, fikk de jo greie på hva som var skjedd. Derfor hadde tannlegen satt av ekstra tid, faktisk dobbelt så mye tid som normalt. Han kjenner jo til forhåndsregler og sykdomsproblematikk hos meg. Heldigvis. Før jeg hadde åpnet munnen, sa tannlegen at han trodde han visste hvilken tann det kunne være. Problemet var oppstått i tannen under en fylling som lå der, det hadde jeg jo forstått. Det som var borte, faktisk ganske mye av tannen under fyllingen, ble erstattet.


Jeg ble faktisk ferdig behandlet i dag, såfremt ikke noe går galt, men det tror jeg ikke. Håper nå at alt vil forholde seg rolig. Krysser fingrene. Men tenkte at «dette går veien» da jeg fikk høre at jeg ville få innkalling om et halvt år, og god sommer. Jeg puster lettet ut. Og føler at jeg med dette innlegget har tråkket langt utover egne grenser for hvor personlig jeg bør være i bloggen.


Jeg har ikke brukket tenner før. Og bare så det er helt klart; Jeg har ikke tenkt å gjøre det igjen :-)


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

4 kommentarer:

  1. Takk fordi du deler. Synes det er fint med åpenhet og dette var da ikke på noen måte grenseoverskridende. Du har utrolig godt språk og beskriver veldig godt og virkelig, det som skjer og sykehistorien, Du er tøff som deler med oss. :)

    SvarSlett
  2. Tusen takk for ros og oppbakking. Da ble det liksom ikke så skummelt likevel. Det er en god følelse!

    SvarSlett
  3. Ah, så bra og så klart masse god bedring :) Håper veldig dette har gått bra.

    SvarSlett
  4. Takk for det, kjære bloggvenn :-)

    SvarSlett

Har du synspunkter til dette blogginnlegget? Jeg blir glad hvis du legger igjen en kommentar! :-)