Nå som jeg for lengst har rundet 100 blogginnlegg, føler meg "hjemme" på min egen blogg og har funnet ut hvordan jeg vil ha det her, tenkte jeg å sammenlikne litt, ved å ta turen helt tilbake til det aller første blogginnlegget mitt; Dagbok på nett?
Jeg synes nå at dette første innlegget er utrolig lenge siden, og det å opprette en personlig blogg var ganske skummelt. Og det gjorde det ikke mindre skummelt at jeg skulle dra inn helsetemaet og sykdommen min, og den delen av skrivingen min som til da hadde vært "hemmelig". Riktignok hadde jeg de vanlige og litt "sikre" temaene rundt skribentlivet mitt å støtte meg på, da jeg jo var mye mer vant til å skrive om det.
Jeg har etter hvert våget å åpne opp. Jeg har våget å gjøre det veldig nære og personlige om til litteratur, både i bokmanuset mitt og på bloggen. Til å begynne med gjorde jeg mye av dette under tvil. Jeg var usikker, skeptisk, stadig uenig med meg selv i om bloggen skulle være åpen eller lukket. Ikke nå lenger. Jeg har fremdeles bloggposter som jeg vurderer å slette fordi det er litt i overkant personlig.
Jeg har også noen bloggposter som er litt i overkant "for vanlig", altså slik at hvem som helst kunne skrevet dem; Om jul, om høstvær, om shopping. Jeg lar dem likevel ligge, fordi jeg tenker at selv om bloggen min handler mye om både sykdom og om skriving, er "vanlige" hverdagsposter med på å myke opp litt, gi gjenkjennelse, pusterom. Du som leser - lurer du på noe? Savner du noe? Det er bare å ta kontakt om du vil. Fortsatt fin førjulstid! Og takk for at du leser :-)
Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!
@Lurer du på noe? Ta gjerne kontakt!
--------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.
Jeg synes nå at dette første innlegget er utrolig lenge siden, og det å opprette en personlig blogg var ganske skummelt. Og det gjorde det ikke mindre skummelt at jeg skulle dra inn helsetemaet og sykdommen min, og den delen av skrivingen min som til da hadde vært "hemmelig". Riktignok hadde jeg de vanlige og litt "sikre" temaene rundt skribentlivet mitt å støtte meg på, da jeg jo var mye mer vant til å skrive om det.
Jeg har etter hvert våget å åpne opp. Jeg har våget å gjøre det veldig nære og personlige om til litteratur, både i bokmanuset mitt og på bloggen. Til å begynne med gjorde jeg mye av dette under tvil. Jeg var usikker, skeptisk, stadig uenig med meg selv i om bloggen skulle være åpen eller lukket. Ikke nå lenger. Jeg har fremdeles bloggposter som jeg vurderer å slette fordi det er litt i overkant personlig.
Jeg har også noen bloggposter som er litt i overkant "for vanlig", altså slik at hvem som helst kunne skrevet dem; Om jul, om høstvær, om shopping. Jeg lar dem likevel ligge, fordi jeg tenker at selv om bloggen min handler mye om både sykdom og om skriving, er "vanlige" hverdagsposter med på å myke opp litt, gi gjenkjennelse, pusterom. Du som leser - lurer du på noe? Savner du noe? Det er bare å ta kontakt om du vil. Fortsatt fin førjulstid! Og takk for at du leser :-)
 |
| Den aller første bloggposten er inspirerende å se tilbake på, da den lett avslører utviklingen. (Foto: Gro Jeanette Nilsen.) |
Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!
@Lurer du på noe? Ta gjerne kontakt!
--------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.
Dette var fint. Du er modig og tøff :)
SvarSlettTusen takk! Det er både inspirerende og en stor lettelse at du synes det :-)
SvarSlett