Den begynte jo fint, dagen altså. Som jeg tidligere har fortalt, har jeg besøk av min faste hjemmehjelp annenhver mandag. Så også i dag. For siste gang før jul. Hvilket betyr at jeg hadde klar en liten julegave og julekort til henne. Hva som er inni kan jeg selvsagt ikke fortelle her. I tillegg fikk hun en kopp kaffe. Jeg setter veldig pris på hjelpen jeg får av henne, så såpass fortjener hun. Men nå ror jeg meg bort fra tema, merker jeg.
Alt var helt i orden med helsen så langt det er teknisk mulig tidligere i dag. Nå i ettermiddag skar det seg helt. Jeg har tydeligvis fått meg en blødning i ankelen, sånn ut av det blå. Ikke så rart med min sykdom kanskje, men likevel. Utendørs går jeg til vanlig med en krykke, men inne klarer jeg meg uten. Bortsett fra akkurat nå. Jeg satte foten på gulvet for å reise meg fra en stol, og det var det. Greide omtrent ikke det en gang. Krykkene sto i sin faste krok ute på gangen, og dit føltes det som mange mil. Det blir sånn når man har vondt nok, og føler at man mister kontrollen over konkrete deler av kroppen og smerteterskelen kjennes litt for godt. Denne gangen altså ankelen.
For enkelte høres dette helt sikkert veldig ukjent ut, men jeg har også fått tilbakemelding fra folk om at det faktisk er ganske vesentlig å dokumentere ting om blødersykdom, og kanskje spesielt faktor 7-mangel, Proconvertinmangel, som er en sjelden diagnose. Eller en sjelden faktor-mangel, om du vil. Når til og med folk som jobber på sykehus vet veldig lite og blir synlig overrasket over at jenter kan være blødere, er det kanskje min oppgave å forsøke å gi dem muligheten til å finne ut mer?
Da hjemmehjelpen gikk herfra tidligere i dag, etter å ha jaget hybelkaninene på dør for denne gangen, hadde jeg som sagt ikke dette problemet. Nå må jeg gå med krykker inne, og kjenner det godt når jeg sitter med foten ned. Blødningen i den gjør sitt til at jeg helst bør legge foten på en fotskammel, jeg skjønner jo det. Det er altså ikke bare selve det å ha smerter innimellom som er vesentlig med denne sykdommen, men også det at ting kan oppstå raskt, uten noen vanlig logisk grunn.
Nå skal det jo sies at dagen i dag fra før av er avsatt til medisinering med blodfaktorkonsentrat 7, i og med at dette skal gjøres jevnt på de faste tre dagene i uken på grunn av min blødersykdom. Sånn sett oppsto det i hvertfall på riktig dag. Men de siste årene når jeg har vært på jevn behandling, også kalt profylakse, har det ikke oppstått så mange sånne episoder. Dette er fordi de indre blødningene i ledd og muskler ofte ikke rekker å oppstå i mellom transfusjonene.
Etter at jeg hadde satt meg til med sprøyter og intravenøs medisin og holdt på med det en liten stund, kjente jeg tydelig at det begynte å jobbe inni foten min. Ingen overraskelse, det der har jeg kjent mange ganger før. Dette betyr at medisinen gjør det den skal, og at alt er normalt ut i fra sykdomsperspektivet; Jeg hadde rett i min vurdering om at det var en blødning. Jeg trekker et lettelsens sukk. For nettopp det at det virkelig er en blødning, betyr at jeg vet hvordan det skal behandles, og også at det ikke er noe annet galt fatt. For eksempel har jeg jo avstivet begge anklene, og en skade i selve leddet ville sånn sett vært mye verre.
De som fant opp krykker og faktor 7-konsentratet skulle hatt gullmedalje :-) - Ja, og så hjemmehjelp-ordningen! Jeg hadde ikke vært i stand til å gjøre rent nå, når jeg ikke greier å stå på benet!
Liker du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!
--------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Vil du kommentere dette blogginnlegget? Jeg blir glad for å høre fra deg! :-)