Jeg må jo være så ærlig å si at jeg gjør meg mange tanker her jeg sitter og
går igjennom bokprosjektet mitt, avsnitt etter avsnitt, setning etter setning,
kapittel etter kapittel. Ser for meg hendelser og mennesker som har betydd mye
for meg. Mennesker som har gjort en forskjell, bidratt til enten helsemessige,
skolemessige eller vennskapmessige høydepunkter i livet mitt. Kjenner på
følelser som har ligget stille i mange år, om folk jeg har vært veldig glad i
og eller har vært gode venner med.
Ved å skrive historien har jeg vært nødt til å forholde meg til ting jeg av
forskjellige grunner har lagt bak meg. Drar ting frem i lyset igjen, plukker det
fra hverandre, ser på det med lupe, skriver om det, eller i noen tilfeller
låser det ned i skuffen igjen og kaster nøkkelen. Billedlig sett, altså. Eller
skriver om det, ombestemmer meg og kaster et kapittel i papirkurven. Fortsetter
skrivingen, full av inspirasjon, gjenoppdager meninger og følelser. Sinne,
frustrasjon, smerter, glede, overraskelse, og hva det måtte være alt sammen.
Får lyst til å fortelle litt mer hemmeligheter enn jeg hadde tenkt, tøye mine egne grenser.
Dette bokprosjektet er en stor utfordring, og krever mer av meg enn jeg
hadde mulighet til å forstå da jeg startet på denne reisen gjennom livet mitt.
Og så utrolig mye tid som det tar! Jeg har listen min full av ting jeg skal
gjøre, likevel kommer boken min veldig høyt opp på prioriteringslisten.
Og så mange mennesker jeg trodde at jeg hadde glemt eller lagt bak meg. Når jeg
møter dem igjen i manuset mitt, er det sånn at jeg får lyst til å ta opp
kontakten med dem igjen - som jeg kommer nærmere dem og hendelsene eller
tidsepoken de tilhører, når jeg setter ordene ned på papiret - eller
PC-skjermen heter det kanskje i dag. Jeg har også tatt kontakt med diverse steder som har vært vesentlige i livet mitt. Jeg kommer tilbake til dette etter hvert.
--------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.
Gro Jeanette Nilsen skriver bok og blogger om skrivingen, og om sitt liv med en sjelden og alvorlig blødersykdom.
Hei! Har lest flere innlegg på bloggen din, og synes det er spennende med bokprosjektet ditt! Håper du finner et forlag som våger å satse snart (hvis du ikke allerde har ordnet noe, som jeg bare ikke har lest om ennå). Lurer på om du skriver om personene akkurat som de var, eller om du endrer på noe bevisst for å gjøre det vanskeligere å gjenkjenne dem? Kanskje det ikke er vanlig når boken jo ikke er fiksjon? Uansett, lykke til!
SvarSlettTusen takk for veldig hyggelig tilbakemelding! Det er nok flere forlag som er litt usikre ja, og jeg forsøker å ikke la meg skremme av det. Når det gjelder personer i manuskriptet, endrer jeg litt for å anonymisere flere av dem litt, i mange tilfeller har jeg blant annet gitt dem nye navn.
SvarSlett