Plutselig tjue år yngre - går det an, da?

Jo da, helsa holder den. Litt vondt'er her og der, men så har jeg da passert førti for fire år siden, he he. Det er viktig å ta livet med et smil, har jeg hørt. Det har vært veldig mye lettere de siste årene. Og du, når vi først er inne på helse og alder, så må jeg sladre litt (Ja, for du sier det vel ikke videre?) I dag fikk jeg et helsekort tilsendt i posten, som jeg hadde bedt om, så jeg visste det kom. Og plutselig var jeg blitt 24 år igjen! Dag og måned var riktig, men årstallet ble det 1990, gitt... Jeg ble litt usikker på om jeg skal la det passere i stillhet eller melde fra, hehe..

Til tross for at dette var litt morsomt, må jeg nok takke pent nei til den reisen tilbake i tid. På veldig mange områder har jeg det mye bedre i dag enn den gang. Riktignok var jeg under utdannelse på Barnevernsakademiet i Oslo den gangen, skolen flyttet forresten til Høyskolen i Oslo mens jeg fremdeles var innom der for å fullføre praksis. Det kan jo sikkert høres ut som en koselig og bra utdannelse, og det var det på mange måter også. I barnehagene jeg var i praksis hos var det koselig og ofte inspirerende miljø, og der ingen dager var like. Men jeg kan love deg at det var mye frustrasjon inne i bildet.

Jeg var ofte alt for dårlig til å være så fysisk aktiv som krevdes. Jeg husker lange praksisperioder i barnehage der det var lagt opp til turdag en fast dag i uken, da jeg ofte var alt for dårlig til beins til i det hele tatt å vurdere det! Spesielt når jeg til og med skulle ha ansvaret for å arrangere og planlegge turdagen! Det ble mange nedturer på grunn av årevis med leddslitasje som kun ble verre med årene. Dette var før den første ankeloperasjonen på Rikshospitalet, der ankelen min ble stivet av. Jeg kunne omtrent ikke gå på foten på slutten, før jeg ble sykemeldt fra barnehagejobben og deretter ankeloperert. Tror jeg skynder meg tilbake til nåtiden og blir der jeg er i dag, det er nok det beste.