Våge å ta hensyn til egen helse!

Det er flere ting som gjør at jeg jevnt over føler at jeg har en litt bedre helse enn tidligere, utover det med forebyggende medisinering, som jeg har vært inne på før.

For flere år siden syntes jeg for eksempel at det var litt småflaut å si at jeg har hjemmehjelp halvannen time annenhver uke, og har hatt det i flere år. Men hva er galt med det, egentlig? Med kronisk sykdom og vondt i ledd og muskulatur samt mye medisinering er det ikke alltid så lett å få gjort ting. Noe gjør jeg jo, jeg rydder, og spesielt prøver jeg å rydde litt ekstra kvelden før hjemmehjelpen kommer, sånn at hun får gjort det hun skal!


Det er jo mange friske personer også som har hjelp til å vaske i huset, noe de selv har valgt å investere i. Kanskje fordi de har det travelt med jobb etc. og ønsker å bruke penger på det. Jeg betaler også litt pr. gang, men det er ikke så mye. Jeg har etter hvert lært meg å gi litt mer f... i at folk av og til synes at ting er rart, og jeg er ganske vant til det.

Det er helt greit at friske, aktive folk kanskje ikke forstår seg på sykdom og smerter. Det er forståelig at man ikke forstår og heller ikke har noen innsikt eller grunnlag for å forstå alt mulig. Det er mange slags typer sykdom som ikke jeg forstår heller, fordi jeg ikke har personlig erfaring med det eller kjenner til det på annen måte.

Men det fins enkelte som har kommentert direkte til meg om ting de mener er litt merkelig. Det er folk som ikke forstår, men i tillegg ønsker å formidle til meg at de synes det ene og de andre er litt rart. Det handler om folk som mangler empati og forståelse for andres situasjon, og velger å være åpen på at man synes at ting er veldig rart, og stå fast på det. Jeg har etter hvert skjønt at det er nytteløst å forsøke å forklare ting for folk som allerede har bestemt seg for hva de mener i sånne situasjoner, og at det er like greit å droppe det.

Nå gjelder ikke dette med forståelse og ikke forståelse spesielt for hjemmehjelp-temaet altså, det var bare et konkret eksempel. Hjemmehjelpen min har vært her i dag, og hun er en veldig hyggelig person, og som også er flink til det hun driver med. Jeg er veldig takknemlig for at jeg har hjemmehjelp, og i tillegg at vi går så godt overens som vi gjør. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne.

Det er også sånn at jeg på grunn av mye smerter og belastningsproblemer gjerne tar en hvil om ettermiddagen, og en gammel venninne kommenterte stadig vekk at det er det da bare gamle mennesker som gjør! Sånt får meg jo til å føle meg enda mer annerledes.Det er innimellom noen sånne frustrasjonsmomenter som dukker opp i kjølevannet av kronisk sykdom og andres syn på saken, men man må rett og slett prøve og ikke ta det innover seg. Det er jo et tegn på at folk ikke kjenner meg godt nok, og heller ikke ønsker å forstå. Og bare så ikke mine venner eller familie misforstår; Jeg kan fint tilpasse meg og endre litt på rutiner enkelte dager hvis det skal skje noe spesielt, men jeg er avhengig av å vite ting litt på forhånd. De fleste av mine nærmeste er kjent med det nå. Om jeg bare tar hensyn til egen helse, går det som regel kjempefint!

Som jeg har nevnt tidligere var det sånn i oppveksten at jeg helst ville være som alle andre. Det tok meg mange år å forstå fullt ut og godta at det ikke fungerer helt sånn, det er rett og slett ikke sånn jeg er skrudd sammen! Når jeg det siste tiåret har lært meg å ta mer hensyn til egen helse og ta en hvil når jeg trenger det, opplever jeg at min helse har blitt langt bedre, og jeg føler meg veldig mye mer opplagt!

Hurra for bedre helse!

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.