Litt ris, men jeg fortjente det...

Kjære leser! 

I dag fikk jeg litt kjeft, men jeg fortjente det. Ja, virkelig! Onsdag kveld satt jeg til langt på natt samt litt av torsdag, og gikk gjennom og arbeidet med oppdateringer av transfusjonsskjemaer (eller medisinskjemaer, hvis det forklarer det bedre). Jeg har fortalt litt om prosessen med innsending av medisinrapporter i tidligere innlegg her på bloggen. Rett før PC'en min klappet sammen for en liten stund siden, så jeg at jeg burde ha sendt inn disse skjemaene for lengst. Derfor håpet jeg jo at filene mine på Pc-en var intakt etter sammenbruddet, sånn at jeg ikke mistet oversikten helt. Og heldigvis, det var de.

Sånn sett ble jo dette en tankevekker for meg, om at jeg burde tatt tak i dette lenge før, derfor begynte jeg å oppdatere disse skjemaene med en gang jeg hadde blitt kjent med min nye PC.

På formiddagen i dag hadde jeg besøk av moren min. Hun ville gjerne hjelpe meg med å gjøre klar lopper til et loppemarked jeg hadde meldt fra at jeg ville levere lopper til, de skulle komme og hente hos meg om kvelden. Det var jo fredag, ja til og med den trettende :-)

Akkurat da moren min og jeg holdt på med å rydde boden, ringte ei av sykepleierne fra "instituttet" som jeg kaller det fra gammelt av, det vil si Senter for sjeldne diagnoser, som det heter i dag. Jeg tenkte med en gang at nå får jeg kjeft, for det var selvsagt en tilbakemelding etter min ganske store rapportinnsending i går.

Jeg hadde jo rett i at jeg fikk litt kommentarer til dette da, men det gikk greit. Og jeg sa til hun som ringte at jeg skammet meg og skulle skjerpe meg... Og det var andre grunner til at hun ringte også, ettersom jeg hadde lagt frem et spørsmål jeg har lurt på i forbindelse med blødersykdommen min, av litt mer medisinsk art. Dette hadde hun et godt svar på til meg, og det var en sak jeg var glad for å få avklart. Det hadde å gjøre med mine blødningsoppføringer som var innsendt.

Moren min dro hjem i halv tre-tiden, hun pleier å synes det er greit å komme på besøk tidlig på dagen og reise hjem før ettermiddagen begynner for alvor. Og egentlig var det helt greit, for jeg var litt sliten etter mye rydding og styr her hjemme. Loppemarkedet som skulle komme og hente lopper på kveldstid var faktisk fra et musikkorps på Vålerenga, der jeg bodde før, så det var jo litt artig. De skulle komme og hente mellom klokken 17 og 21.30.

Det ble jo til at jeg ble gående og vente og lure på når jeg skulle lage meg fredagspizza, he he. Men jeg fikk da spist til slutt, selv om jeg var litt stressa. De kom fra loppemarkedet litt over 21.30. Og de ville ha alt jeg hadde satt frem, bortsett fra en pose med ringpermer, det var hun som kom helt klar på at de ikke fikk solgt videre.

Ingen store uhell fredag den 13. for meg denne gangen, altså. Men etter alt det rotet med PC-krasj nettopp, så hadde jeg vel fått min dose med uhell. Men at jeg bør skjerpe meg litt når det gjelder medisinrapporter, det tar jeg til etterretning. Jeg skulle gjerne gått tilbake i tid og rettet opp litt av dette inntrykket fra de siste månedene, men jeg får trøste meg med at nå kan det bare bli bedre. Målet mitt nå, er at jeg bør sende inn rapporter for det gjenstående av 2017 rett over nyttår, om ikke før. Da har jeg et mål.

Og jeg var i alle fall flink til å gi bort mange lopper til loppemarked. Dett skal jeg ha. Det sies jo at hvis man rydder opp litt i hjemmet, vil det bli mer ryddig i hodet og ellers i livet også. Jeg håper, og velger å tro at det stemmer.

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.