Tilbake fra influensa-land.

Jeg er lei av å ligge i influensa. Virkelig, altså! De første døgnene hostet jeg så mye at jeg var sikker på at naboene skulle høre meg gjennom veggen. Kroppen likte dette dårlig, jeg ble så sliten i musklene i ryggen at jeg nesten ble redd for småblødninger. Det er jo store krefter som er i sving når man hoster mye.

Fredag dro jeg til legen. Det vil si, jeg fikk time på det legesenteret jeg pleier, men fastlegen min var helt fullbooket, så jeg fikk en annen lege i stedet. Hun var både hyggelig og flink, men jeg må jo si at når det er fullt på venterommet og legen min er overbooket, sier det litt om influensatid, ja! Selv holdt jeg ikke ut med den voldsomme hostingen min uten å prøve å finne en løsning, det jeg håpet var å få en hostesaft som hjalp, og det fikk jeg tak i, på apoteket etterpå. Heldig vis. Det var jo rett foran helgen også, så det var godt å få kommet i gang med den.

Litt feber hadde jeg også, men var ikke så veldig høy, altså. Da jeg var dårlig og ikke greide annet enn å ligge i senga, tenkte jeg på et blogginnlegg jeg hadde skrevet nesten ferdig, men enda ikke publisert. Men jeg orket ingenting, så det ble vel bare til at jeg glemte det til slutt. Ikke så rart kanskje, man blir jo lett litt småsusete av feber, og når jeg i tillegg ikke hadde spist noen ting på et par dager, og ikke eide matlyst, så blir man slapp. Men blogginnlegget jeg nevnte er i alle fall publisert og tilbakedatert nå. Jeg trodde først at kun den kraftige hosten min og feberen skulle være problemet mitt denne gangen, men det viste seg snart at det var nok litt ordentlig influensa også, ettersom jeg ble veldig lyssky som jeg pleier å bli, sånn at jeg ikke orker å ha på lyset nesten. Pluss vanlige influensa-kjennetegn, selvsagt.

Så ja, det ble en laber start på mars måned, må jeg si. Det verste var at jeg var invitert i bursdagsselskap i familien i går, men det fikk jeg ikke til. Jeg var blitt noe bedre, men fremdeles ikke bra nok.

I dag skulle hjemmehjelpen komme, så da var jeg bare nødt til å stå opp på ordentlig. Det ble litt av en overgang, men det måtte til. Det var ei hyggelig dame som var her, ei jeg ikke har sett her på flere år, faktisk. Og jeg var glad for at det var hun som kom, ettersom jeg jo ikke var helt bra ennå. Men nå går det nok den rette veien med helsen min, føler meg i allefall adskillig bedre! Når man ligger syk har man god tid til å tenke på hva man skal gjøre når man endelig kommer seg på bena igjen. Noen sånne tanker gjorde selvsagt jeg meg også.

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre! Og følg meg gjerne!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.