I mitt forrige blogginnlegg Ferietur til Nord-Norge, i Koronaens tid, fortalte jeg om ferien i Vesterålen. På den turen var det spennende å legge inn et møte med en forfatter som jeg til da kun kjente gjennom internett. Det var ikke sikkert vi fikk til å treffes, men det gikk jo an å prøve?
Bortsett fra at jeg fra før hadde lest boken til Ann Irene Klo; I forfedrenes fotefar (2017) med dikt og bilder, og at hun også har lest noe av det jeg har skrevet selv, kjente jeg henne kun via internett og Facebook, der jeg traff henne for flere år siden. Det ble også skrevet om utgivelsen i artikkelen Ny i bokverden, i Bladet Vesterålen i mars 2017.
Ann Irene og jeg avtalte å møtes på Havsula Cafe og Vertshus i Melbu, lørdag 18. juli klokken 14. Noen av de jeg ferierte sammen med var så greie å kjøre meg til bestemmelsesstedet.
Jeg gikk inn og satte meg ved et bord, og lurte på om hun var kommet allerede, men jeg så ingen som passet til bildet jeg hadde sett på Facebook. Jeg bestilte meg en kopp kaffe, og da jeg hadde fått den, var hun bare der. Ann Irene viste seg å være ei utrolig hyggelig dame, som det var lett å prate med! Vi har litt mer enn skrivingen til felles også, ettersom vi begge har arbeidet i barnehage.
Veldig gøy å endelig få truffet Ann Irene, artig at vi fikk det til å klaffe for forfattermøte denne sommeren!
 |
Hyggelig forfattermøte,
på Havsula Cafe og Vertshus. |
Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!
Takk for at du følger bloggen min!
--------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.
Så artig! Kjekt å prate om forfattergjerningen sånn live, de fleste skriveøktene blir jo elles nokså ensomme. Jeg kjenner flere som skriver, men synes det er veldig vanskelig å prate om det jeg jobber med. Har du ikke det sånn?
SvarSlettHei, jo det er ofte vanskelig å prate om selve det manuset jeg arbeider med her og nå, men skriving generelt er jeg vant til å prate om, og folk vet jo at jeg skriver.
SvarSlettJeg merker også godt at jeg er flinkere til å skrive om egne prosjekter i mail etc, enn jeg er til å snakke høyt om det. Det har vel litt med trening og vanesak å gjøre, tror jeg...