Kriseøvelse på vannfronten?

Siden jeg ikke har publisert så mye på bloggen i helgen, la jeg i alle fall ut et blogginnlegg om skriving i ungdomstiden, som jeg har hatt liggende på vent en stund. Det er et direkte utdrag fra bokmanuset om min oppvekst med sjelden blødersykdom, som jeg nevnte. Men nå er neste episode av mandagshendelser tilbake;

Jeg mottok flere meldinger før helgen om at i morges klokken ni skulle vannet her hjemme stenges i flere timer. Det kom først melding om dette på mobil fra Oslo kommune, deretter fikk jeg en oppringning om akkurat det samme, hvor jeg måtte svare at jeg hadde mottatt beskjeden, og det sto også et oppslag om det nede på døren til blokken.


Jeg må jo si jeg syntes det var et uheldig sammentreff, ettersom min hjemmehjelp skulle komme i dag. Derfor sto jeg opp tidlig, tappet vann i to vaskebøtter og noen mindre kar ved siden av. Jeg passet også på å forsyne vannkokeren min med vann, og jeg satte vann i kjøleskapet. Joda, jeg var forberedt.


Klokken ble ni, ingenting skjedde. Klokken ble ti, og min hjemmehjelp dukket opp til avtalt tid, jeg hadde fremdeles vann. Veldig bra altså, så fikk hjemmehjelpen gjort det hun skulle. Men vi var jo klar over at vannet plutselig kunne forsvinne, men jeg hadde som sagt kriselageret klart, hvis det kan kalles det.


Hjemmehjelpen fikk vasket hun, og enda har jeg ikke sett noe til den vannstengingen! Lurer på om det kan ha noe med å gjøre at denne blokken ligger like ved et sykehjem og at de har fritatt oss sammen med dem? Det blir bare spekulasjoner, jeg vet ikke. Hjemmehjelpen lurte veldig, hun også. Men mine forberedelser i morgentimene var i hvertfall helt nytteløse. Jeg tenkte at kanskje det er forsinkelser og at stengingen ble utsatt noen timer, men nå er klokka 20.00 om kvelden, og vannet er her fremdeles. Ifølge meldingene jeg fikk, var det klokken 14 at vannet skulle komme tilbake.


Jaja. Jeg får ta det hele som en kriseøvelse. Hva gjør jeg hvis... Og så videre. Jeg så i alle fall tydelig hvor mye man trenger vann til, som jeg slett ikke tenker på i hverdagen!
Ren leilighet fikk jeg i alle fall, og det var veldig fint!


Liker du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!