mandag 16. februar 2015

Ingen medisin på grunn av feil på medisinutstyr.

Ensom medisin i kjøleskap, av Gro Jeanette Nilsen.
Ensom medisin i kjøleskap.
Jo da, jeg mener vel egentlig at jeg kan dette med sprøyter nå, etter livslangt forbruk av faktor 7-medisin på grunn av min Faktor 7-mangel, eller Proconvertinmangel som er det riktige navnet. Jeg liker i alle fall å tro det. Men i dag fikk jeg meg en overraskelse som ikke var så artig. Det som skjedde var ikke min feil, og noe jeg dessverre ikke oppdaget før det var for sent.
Jeg gjorde i stand medisin ved å blande innholdet slik det skal blandes, som jeg alltid har gjort. Satte sprøyten akkurat som jeg skulle. Men hei, det renner fra sprøyten!  Tenkte automatisk at det var skjøten mellom nålen og sprøyten som ikke var skrudd til skikkelig, men alt var i orden der. Mens jeg undersøkte ble transfusjonsproblemene større. Og da jeg trykket på sprøyten, så jeg problemet. Det rant enda mer medisin ut på feil sted, og det viste seg å være en sprekk på siden i selve sprøyten! Dette hadde jeg selvsagt ikke forventet, og forsøkte på nytt og på nytt men nei, jeg fikk ikke i meg noen ting, men det ble klissvått rundt meg.

Skulle ønske jeg hadde greid å ta medisinen over i en annen sprøyte mens jeg ennå hadde nålen i armen, men det var jo umulig. Det var ikke mye å gjøre med dette, fant jeg ut. Jeg måtte pent ta nålen ut og droppe hele prosjektet for denne gang.

Slikt har jeg ikke vært borti tidligere. At det er noe i veien med selve nålen har jeg opplevd, at den har vært tett eller noe, men aldri noe tull med sprøyter. Hadde jeg visst at dette kunne skje hadde jeg sjekket sprøyten grundig på forhånd, men hvem kan ane slikt, man pakker ut en helt ny sprøyte fra emballasjen og tenker ikke over det en gang. Man liker jo å tro at utstyret man blir tildelt og prisgitt er i orden.

Denne gangen var det altså utstyret det var noe galt med. Det er ikke gøy å kaste kostbare medisiner, og som i tillegg også virker så godt som de gjør når man bare får gjort det man skal, men jeg hadde ikke mulighet til å fortsette behandlingen her. Men ettersom jeg ikke fikk i meg noen ting av innholdet, må jeg sette en ny sprøyte i kveld, tenker jeg. Fordi jeg kun har en pakke med medisiner igjen gjelder det å drøye litt, men jeg hadde heldigvis akkurat ringt sykehusapoteketRikshospitalet og bestilt mer før det mislykkede medisinforsøket mitt. Litt ensomt med kun en pakke i den store kjøleskap-skuffen!

Som sagt, jeg synes dette var ille. Å kaste  medisiner er noe jeg aldri gjør, de behandles med den største respekt. Sitter med en ekkel følelse av å ha gjort noe galt, selv om jeg var uforskyldt i det. Jeg må si jeg lurte på om jeg i det hele tatt skulle fortelle dette til noen eller skrive om det, eller la det passere i stillhet. Men jeg synes jo i alle fall at en tilbakemelding til Senter for sjeldne diagnoser kanskje trengs, så det må jeg nok gjøre. Og så er det det med denne bloggen da. Jeg vet dette med medisiner kan bli litt internt. Men hvis jeg bare skal skrive om alt som er rosenrødt og helt supert, ville bloggen min kanskje ikke bli så interessant, spesielt ikke når man har helse og egen sykdom som et av hovedtemaene.



Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Har du synspunkter til dette blogginnlegget? Jeg blir glad hvis du legger igjen en kommentar! :-)