torsdag 14. mars 2019

Krise på hjemmesykehuset.

Krise på hjemmesykehuset. (Foto: G.J. Nilsen)
Krise på hjemmesykehuset.
(Foto: G.J. Nilsen)
Denne kvelden var vel ikke verdens beste rent medisinsk, altså når det gjelder det å sette sprøyten med blødermedisin. Det var helt håpløst å stikke, jeg hadde elendige blodårer og bommet gang på gang på gang. 

Jeg startet klokken halv åtte i kveld med å sette sprøyte, og måtte ta en pause etter ti stikkeforsøk (!), da forsto jeg at det ikke ville ha noen hensikt å prøve mer. Samtidig måtte jeg jo ha i meg medisinen. Du skulle sett hvordan årene mine så ut til slutt! Og jeg ga meg ikke der, men måtte ta en lang pause på et par timer før jeg fortsatte, så slitne som blodårene mine var. Og da ble det like mange stikk! Forsøkte alle muligheter, i årer inni albuene hvor jeg vanligvis gjør dette, men de årene er ganske slitne. Forsøkte flere ganger nede på hendene, det er noe jeg sjelden gjør fordi det gjør så vondt og dessuten er litt upraktisk når man stikker på seg selv, synes jeg. Men jeg fikk meg en skikkelig blødning inne i den ene albuen, og den andre var også håpløst oppstukket, så jeg hadde ikke noe valg.

Da jeg tok pause på midten ble jeg nødt til å kaste medisin som jeg ikke hadde fått i meg, fordi den var blitt veldig stygg og skal jo dessuten ikke stå så lenge etter at den er blandet. Må si jeg ikke var glad for det, og det er noe jeg aldri gjør, bare så det er sagt. Men nå måtte jeg. Og jeg var jo litt bekymret da jeg åpnet en ny medisinpakke, fordi jeg visste jo ikke om jeg fikk det i meg nå heller. Bommet mange ganger nå også som sagt, var også på badet og holdt armen under varmt vann for å myke opp årene litt.

Da jeg endelig traff, og forsto at jeg kom til å greie å få i meg medisinen min denne gangen, var jeg så sliten og drittlei men utrolig lettet, at tårene rant her. Jeg hadde jo vurdert muligheten om å kontakte Rikshospitalet eller Senter for sjeldne diagnoser fredag morgen for å få hjelp, hadde seriøse planer om dette hvis jeg ikke fikk medisinen i meg nå. Det var jo viktig å få tatt medisinen, og spesielt siden det straks er helg.

Men så her sitter jeg, det blir ingen tur til Riksen i morgen, og det er bra, siden jeg egentlig har en avtale om at det skal komme en fra hjelpemiddelsentralen på formiddagen og levere den nye rullestolen min. Men nå må jeg jo bare følge med på blodårene fremover, de  er jo veldig oppstukket og godt brukt, og jeg må jo om et par dager ha en ny medisindose. Håper på bedre tider...

Takk for at du følger bloggen min! Nytt blogginnlegg straks!

-------------------------------------------------------------------------------------------- 

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Har du en kommentar til dette blogginnlegget?