Jeg har vært noen runder i tenkeboksen før jeg skriver et blogginnlegg denne gangen. Som jeg antydet i et tidligere innlegg, ble jeg innkalt til MR av rygg og hofte. Dette hadde jeg ventet på i flere uker, og var spent på om de ville finne ut av de store smertene mine. Men jeg er glad MR-dagen er et tilbakelagt stadium. Og det har ikke med selve undersøkelsen å gjøre.
Jeg hadde veldig vondt den dagen, og kunne nesten ikke gå. Og ja, det var jo tross alt en grunn til at jeg hadde fått time til MR. Men da jeg endelig kom meg på MR-røntgen, ble jeg tatt godt vare på. Jeg skulle ligge på ryggen i røntgenmaskinen, og sa til personalet at jeg var såpass dårlig i ryggen at jeg ikke trodde jeg kom til å greie å reise meg opp igjen etterpå, og at de kanskje måtte dra meg opp.
Men å ligge stille gikk ganske greit. Litt vondt innimellom, men det fungerte fint. Jeg skulle først ligge førti minutter ved undersøkelse av ryggen, og deretter femten-tjue minutter til røntgen av hoften. Jeg fikk øretelefoner på, og fikk høre radio mens jeg lå der. Fikk også velge radiokanal. Grunnen til øretelefonene var nok at det er ganske høye signaler fra røntgenmaskinen. Jeg lå ganske greit, med andre ord.
Jeg hadde rett i at personalet måtte dra meg opp på bena igjen etterpå. Jeg var helt stiv i ryggen. Fikk høre at jeg skulle få svar på undersøkelsen i løpet av en uke omtrent. Derfor ble jeg overrasket da den legen som hadde fulgt meg opp i det siste ringte meg allerede morgenen etter, og kunne fortelle at han hadde fått svar på hva som var galt.
Problemet mitt var at jeg har fått en liten Prolaps i ryggen. Den skulle ikke trenge behandling, men ville gå over av seg selv. Ja, vi får vel se... I hoften min hvor jeg mente jeg har en blødning av og på stadig vekk så ikke legen akkurat det, men det kan også være fordi jeg hadde tatt blødermedisin for i det hele tatt greie å dra på undersøkelsen. Selv er jeg glad for at de i allefall fant ut hva som var galt, og at det ikke var noe enda mer skummelt som feilte meg. Et annet utfall kunne jo vært at de ikke fant ut noe som helst, eller at bildene ble så dårlige at jeg måtte komme tilbake og ta bildene om igjen.
Hittil i dette blogginnlegget har jeg fortalt mest om den hyggelige delen av denne røntgenhistorien. Det å faktisk komme seg på MR, skaffe transport til dette, var et vanskeligere kapittel. Normalt kan jeg ringe og bestille på forhånd. Det prøvde jeg denne gangen også.
Siden undersøkelsen skulle være en mandag, ringte jeg torsdagen før, men de visste ikke hvem jeg skulle snakke med, så jeg ble bedt om å ringe tilbake fredag. Da jeg ringte fredag, skjedde det samme. Jeg ble satt over fra den ene til den andre, på de sykehusavdelingene jeg hadde med å gjøre, blant annet de som hadde henvist meg til MR. Men det var blitt så strengt med henvisninger fikk jeg høre, at de kunne ikke hjelpe meg.
En av de jeg snakket med ga meg et telefonnummer jeg skulle ringe hvis jeg ikke greide å komme meg til dem og måtte avlyse avtalen! Og det var ikke noe de kunne gjøre så sant jeg ikke skulle avlyse.
Siden undersøkelsen skulle være en mandag, ringte jeg torsdagen før, men de visste ikke hvem jeg skulle snakke med, så jeg ble bedt om å ringe tilbake fredag. Da jeg ringte fredag, skjedde det samme. Jeg ble satt over fra den ene til den andre, på de sykehusavdelingene jeg hadde med å gjøre, blant annet de som hadde henvist meg til MR. Men det var blitt så strengt med henvisninger fikk jeg høre, at de kunne ikke hjelpe meg.
En av de jeg snakket med ga meg et telefonnummer jeg skulle ringe hvis jeg ikke greide å komme meg til dem og måtte avlyse avtalen! Og det var ikke noe de kunne gjøre så sant jeg ikke skulle avlyse.
Jeg hadde jo så vondt og har hatt det i mange uker, at det eneste jeg visste var at jeg var nødt til å gjennomføre undersøkelsen. Jeg vet ikke hva som har skjedd med systemene på sykehuset når det gjelder rekvisisjon til transport for pasienter, men noe er det. Jeg skal ikke gå mer i detalj, bare si at jeg kom meg dit og fikk gjort det jeg skulle, men transporten måtte jeg ordne på egenhånd.
Da jeg skulle hjem fikk jeg den samme beskjeden; Siden jeg ikke hadde fått noen drosjehenvisning fra de som hadde henvist meg til røntgen, kunne de ikke hjelpe meg. Jeg hadde mer enn nok med smertene, men følte at jeg bare var til bry. Jeg var ordentlig skuffet. Har ikke hatt veldig lyst til å skrive om denne saken, men velger å gjøre det likevel.
Nå har det gått litt tid, og helsen er bedre. Den siste uken har jeg også vært kraftig forkjølet, og har hatt vondt i ryggen ved hoste, men nå har også det roet seg.
Da jeg skulle hjem fikk jeg den samme beskjeden; Siden jeg ikke hadde fått noen drosjehenvisning fra de som hadde henvist meg til røntgen, kunne de ikke hjelpe meg. Jeg hadde mer enn nok med smertene, men følte at jeg bare var til bry. Jeg var ordentlig skuffet. Har ikke hatt veldig lyst til å skrive om denne saken, men velger å gjøre det likevel.
Nå har det gått litt tid, og helsen er bedre. Den siste uken har jeg også vært kraftig forkjølet, og har hatt vondt i ryggen ved hoste, men nå har også det roet seg.
Takk for at du følger bloggen min!
-------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Har du noen tanker om dette blogginnlegget?