Kjære leser!
I dag har jeg latt skrivingen ligge helt til nå. Hadde besøk av mamma på formiddagen, og trodde jo at det var dagens besøk. Vi hadde et ganske bedagelig tempo, drakk litt pulverkaffe og var en tur nedom matbutikken.
Da vi var nesten ferdig med å handle, ringte mobilen min. Min venninne An lurte på hvor jeg var, for hun hadde funnet på å stikke tilfeldig innom meg og sto utenfor blokken og ringte på.
Veldig artig med mere besøk på en fredag formiddag, da! Moren min og jeg gjorde oss ferdig i butikken og gikk hjemover, hvor An ventet. Hun er som tidligere nevnt en venninne fra videregående, og hun og mamma hadde ikke sett hverandre på over tjue år. Hyggelig med ivrig prat over en ny kopp kaffe, kaffemaskinen denne gangen, for An ville gjerne teste den. Hun hadde fri fra jobben og hadde vært i nærheten i et annet ærend, og tenkt at hun skulle titte innom. Veldig koselig, da!
An som så mange andre lurte på hvordan det gikk med bokprosjektet jeg er antatt i, og jeg fortalte dem det jeg har lov til å si, men ikke noe mer. Har man fått munnkurv, så har man fått munnkurv, hehe. Det jeg får lov til å si har jeg fått skriftlig, fordi jeg var usikker og derfor spurte om det. Det er kanskje ikke så farlig om jeg sier at An er en av dem som hører med til den vennegruppen som på en eller annen måte er litt indirekte involvert i prosjektet.
Etter hvert dro mamma hjem, og An og jeg spiste litt lunsj på kjøkkenet, og drakk enda mer kaffe. Veldig koselig formiddag, og morsomt å bli overrasket på den måten!
Det er ikke så vanlig lenger med impulsbesøk. Det som også er ganske greit, er at når folk kommer tilfeldig innom, er det heller ikke så farlig om ikke leiligheten ser nyryddet ut.
Går du ofte på impulsbesøk?
Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!
Les gjerne mer om Gro Jeanette
--------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.
Gro Jeanette Nilsen skriver bok og blogger om skrivingen, og om sitt liv med en sjelden og alvorlig blødersykdom.
Hei! Høres ut som en hyggelg dag! Jeg drar aldri på impulsbesøk her i byen, men når jeg er i feriehuset stikker jeg jo innom til nboene rett som det er. Nå er det slekt, så det blir kanskje annerledes, men uansett har du rett i at det ikke trenger å være ryddig etc. Ofte holder jo folk faktisk på med noe, så jeg stopper uansett ikke så lenge. Sånne besøk krever ikke så mye oppvarting heller, men jeg synes nok uansett at det er greit at folk gir meg et vink en times tid før de detter innom. Da kan mn jo også gi tilbakemeldng om at det feks ville passe mye bedre sånn eller sånn. Har selv hatt overnattingsbesøk nå i helgen, og det går faktisk også helt greit uten å rydde og servere allverdens :)
SvarSlettHei, takk for kommentar! Enig i at det ofte er greit å få beskjed litt før, men jeg har ofte opplevd at det er impulsbesøkene (som altså ikke er planlagt to uker i forveien) som blir artigst og som kanskje også huskes best i ettertid. Samtidig kan det slå helt feil ut også; Man er midt i et eller annet, for min del kan det være smerter eller medisinering, men passer det ikke må man vel bare være ærlig nok til å si fra.
Slett