 |
| Utsnitt fra Gro Jeanette Nilsen sin artikkel i Bloggeravisen! |
Det er blitt artikkel av noen bloggposter fra denne personlige bloggen min. Den artikkelen er i dag publisert i Bloggeravisen. Jeg kjenner at jeg er en smule usikker ja. For av noen kan artikkelen kanskje virke litt skarp i kantene. Men det er bare for å markere poenget bedre, dette er ikke for å henge ut noe eller noen. Du som har fulgt bloggen min, har sett noe av dette før. Bloggeravisen mente at temaet er så viktig at de gjerne ville publisere.
Jeg er veldig fornøyd med arbeidet Bloggeravisen har gjort. Ja vel, så har de glemt å markere underoverskriftene mine og et par avsnitt bedre, men bortsett fra det er jeg veldig fornøyd, med både illustrasjonen og at de tok med visittkortet mitt fra bloggen.
Jeg har allerede mottatt noen interne tilbakemeldinger på artikkelen, og ikke alle er helt enige med meg når det gjelder å skrive om dette. Det er selvsagt helt i orden. Enkelte er enige i noe, men ikke alt. Helt i orden. Når man skriver en artikkel, er det helt storveis med en god diskusjon.
Jeg håper likevel jeg har fått frem noe av budskapet mitt, det bokmanuset - eller selvbiografien om det å vokse opp med alvorlig blødersykdom - har fulgt meg i tykt og tynt i flere år. Som jeg også presiserer i innlegget, handler ikke dette om å få refusert manus et par ganger, det får alle forfattere og skribenter. Det går mer på at tilbakemeldingene gløder av lovord og interesse, og likevel får jeg et svar der det går frem at jeg kan skrive den boken hvor godt jeg vil, det har nesten ingen ting å si hvor god den er, de kan uansett ikke anta den.
Mener du noe om dette temaet?
Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!
--------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.
Hei igjen! så bra artikkel, og så flott at du ble oppfordret til å publisere tankene dine der! Håper noen med forlagsforbindelse leser den, da må de jo se at det er et viktig tema. Det kan jo ikke være sånn at en dokumentasjon som din ikke skal publiseres fordi den ikke vil bli kjøpt av mange nok! Kanskje det finnes andre forlag enn de største? Hva med Universitetsforlaget, finnes det ennå? Eller små, uavhengige forlag hvor du ikke kan regne med å selge mye, men i alle fall vil få historien din publisert? Ellers må du først gi ut en bestselgende kokebok eller krimroman sånn at navnet ditt alene kan selge manuset ditt :) Lykke til!
SvarSlettTusen takk for tilbakemelding! Det betyr mye å høre hva folk synes om dette. Akkurat dette temaet er jo noe jeg har skrevet om på bloggen lenge, men med en gang det kom på trykk som artikkel på eksternt nettsted ble det hele plutselig litt mer skummelt, liksom! Rart det der. Som jeg skriver i artikkelen, fins det jo mange barn og unge som vokser opp med ulike sykdommer, så til sammen må det da bli en god del som kan kjenne seg igjen. Mye av temaet gjelder jo flere enn meg! Og det er i høyeste grad dokumentasjon på hvordan det virkelig var å vokse opp på 70-80 tallet med alvorlig sykdom. Det er det jeg vil ha forlagene til å se, men det er ikke lett, gitt... Men nå har jeg i allefall publisert artikkelen, og jeg syntes ikke jeg hadde så mye å tape på det, ettersom jeg har prøvd så mange ganger hos så mange ulike forlag. Vi er i slutten av 2014, og jeg skjønner ikke hvorfor noen mener at kronisk sykdom fremdeles skal være hemmeligstemplet!
SvarSlett