onsdag 16. september 2015

Når ikke medisinering går etter planen.

Så var det den dagen igjen. Den dagen ingenting fungerer ved medisinering. Jeg forsøker å sette sprøyte, men blodårene er slitne, og vil ikke samarbeide. Jeg begynner å lure på om det er nålen det er noe galt med. Sjekker at jeg faktisk har riktige briller på meg... Leter febrilsk etter andre mulige feil, men nei.


Dette er ikke moro altså. I dag holdt jeg på halvannen time. For den intravenøse forebyggende blødermedisinen er viktig for å holde sykdom i sjakk og smerter unna. Medisinen må jeg ha i meg. Jeg føler meg oppstukket inni albuer og på hendene hvor jeg også prøver meg, men selvsagt bommer. Som igjen fører med seg smerter og arr. På tolvte forsøket greier jeg å få i meg medisinen, og plutselig klaffer alt sammen. Medisinen går inn, jeg puster lettet ut, kan slappe av for denne gangen. På tide, kanskje. Det føles nesten som jeg har vunnet et eller annet. Det har jeg kanskje også, jeg fikk det jo som jeg ville til slutt.



Vanligvis går stikkingen ganske greit, men det er noen ganger at alt går galt, som jeg har nevnt tidligere på bloggen også. Det er veldig flott med forebyggende behandling og at jeg kan gjøre det selv hjemme, det er det ingen som helst tvil om. Men av og til skjærer det seg litt. Medaljens bakside, kan man kanskje kalle det.

Jaja. Det er et par dager til jeg må til pers med medisineringen igjen, så jeg håper at ting roer seg i mellomtiden når det gjelder blodårer. At blåveisene forsvinner, og at albuene mine får litt fri for stikkingen min. Det fortjener de. Og jeg.


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


Les gjerne mer om Gro Jeanette



--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg., se Åndsverkloven.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar