En ny sykehusinnleggelse på Stavanger sykehus setter en stopper for dåpen min i juni det året jeg ble født;
«Pasienten, en 4 ½ måned gammel pike i betydelig under middels hold. Hun virker blek, irritabel. Hun skriker ved minste berøring. Etter nærmere undersøkelser bestilles det blod, så en kan få gitt en blodtransfusjon i morgen tidlig."
Jeg kjenner at jeg er så utrolig skuffet på mamma og pappas vegne når jeg hører om dåpen som må utsettes. Jeg skjønner jo at det ligger mye arbeid og planlegging bak en sånn begivenhet. Og dette er helt nye opplysninger for meg inntil nylig, i skrivende stund. Jeg har aldri før hørt om noen utsatt dåp, før jeg forteller mamma om sykehusjournalen jeg nettopp har fått tilsendt. Det er da hun forteller om dåpen. Og jeg tenker at dette er leit å høre, de fortjener virkelig ikke dette!
«31.07. Pasienten har en Proconvertinmangel, og har vært innlagt av denne grunn tre ganger tidligere i avdelingen. Hun blir nå innlagt fordi hun kaster opp omtrent umiddelbart etter at hun har fått mat, uansett hva foreldrene har gitt henne. Hun har også blitt tiltagende irritabel og vil helst ligge i ro.»
Her er det mye å ta av, jeg kan bare fortsette; «Den 15/7 får moren reise hjem med barnet noen dager på permisjon. Den 20/7 blir pasienten innlagt igjen på grunn av at hun er blitt tiltagende blek og slapp. Et døgn senere viser pasienten svært dårlig almenntilstand med utpreget blekhet og slapphet.» Det gjøres igjen masse undersøkelser. «Barnet er svært irritabelt og grinete bare man kommer i nærheten av det ene benet. Hun virker og noe fyldig på høyre lår og har vel sannsynligvis en blødning her. Hun har også en mindre blødning på håndryggen på venstre hånd.»
Jeg får mer behandling og medisiner, og «To dager etter blodtransfusjonen kommer en tydelig bedring av almenntilstanden. De siste dagene før utskriving viser barnet god trivsel, og spiser godt» og så står det masse atter en gang om hvilke funn de har gjort, og det brukes betegnelser jeg ikke forstår innenfor den medisinske verdenen, som jeg ikke skal servere så mange eksempler på her.
Etter en stund er det på’n igjen. Jeg er i dette utdraget et halvt år gammel;
«I løpet av de første åtte dager etter innkomsten fikk pasienten to blodtransfusjoner, deretter tre Plasmatransfusjoner.» Det blir også sagt at jeg skulle ha jern. Hjelp, alt hva en skal gjennom, og så mye stikking og undersøkelser, så liten som jeg er!
I slutten av september blir jeg omsider døpt i Ullern kirke i Oslo, hele 7 måneder gammel. Vi bor jo i Møllegaten i Stavanger, men er på besøk hos farmor og farfar i Lilleakerveien på Lilleaker i forbindelse med dåpen. Farmor har bestilt og forberedt dåpen, men det er vanskelig for henne å gi noen garanti siden man ikke vet om jeg vil holde meg frisk. Mormor og morfar er dessverre ikke til stede i dåpen min, det er jo litt usikkerhet i henhold til planlegging når jeg er så mye på sykehus, i tillegg til at mine to besteforeldrepar bor så langt fra hverandre.
Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!
--------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg, se Åndsverkloven.
Hei! Takk for at du deler litt tekst! Synes du skriver godt, og det er jo ikke fritt for at innholdet engasjerer. Vedr utsatt dåp, visste du at i gamle dager, når et barn var "sykelig", ble det gjerne hjemmdøpt i en fart? de gjorde det vel sånn for å sikre at det var døpt i tilfell barnet ikke skulle greie seg. Så da tenker jeg at enten var ikke den praksisen lenger vanlig da du var i dåpsalder, eller så var sannsynligheten liten for at du ikke skulle greie deg. Kanskje har du reflektert mer over det annet sted i manus?
SvarSlettPS: Dato på dette innlegget er 4. januar, men jeg tror det nettopp er publisert. Nå kommer det langt ned på bloggrullen selv om drt er nytt, og det var så vidt jeg fikk det med meg. Vet ikke om det hjelper å endre dato uten å publisere på nytt.
Hei! Så du fant denne, ja :-) Så hyggelig at du likte den! Helt ærlig var det helt bevisst at jeg tilbakedaterte den litt. Den bloggposten ble skrevet for over et år siden, og i bokmanuskriptet er den enda eldre. Til å begynne med syntes jeg den var litt i overkant personlig. Derfor lot jeg den ligge "på vent" litt mens jeg var i tenkeboksen, og i mellomtiden ble jeg mer usikker, og glemte den innimellom. Men nå tenkte jeg at hvis den skal ut, må jeg nesten se å få gjort det. Det var på grunn av usikkerheten jeg tenkte at jeg kan jo tilbakedatere den litt. Og det er jo en gammel post egentlig. På grunn av usikkerheten valgte jeg også kun å legge den ut uten å dele den i sosiale medier, men mulig jeg gjør det nå i ettertid. Fikk plutselig litt mer selvtillit etter din kommentar, tusen takk!
SvarSlettVeldig interessant, det du sier om tidligere praksis med syke barn. Jeg synes jeg har hørt noe slikt tidligere jeg også, men da er det kanskje enda mer kritisk enn det var med meg. Jeg vet ikke om de egentlig tvilte på at jeg ville overleve, men det ble vanskelig å planlegge ting. Mange ting jeg ikke har kjent til rundt dåpen før i senere tid.