mandag 21. august 2017

Skadet meg før hjemmehjelpen kom.

Kjære leser!

Jeg vet ikke hva jeg gjorde feil, om jeg feilbelastet noe når jeg bøyde meg eller hva. Men i allefall var det tid for besøk av hjemmehjelp i morges, og rett før hun kom skulle jeg bare rydde unna noen få ting så det ikke sto i veien for henne.


I allefall fikk jeg en slags kink eller noe, ikke smerter bak i korsryggen som jeg slet med i fjor sommer, denne gangen satt det mer på høyre side et sted i ryggen. Det var jo nesten umulig å stå oppreist! Og akkurat da ringte selvsagt hjemmehjelpen på døren.

Det var heldigvis en hyggelig og grei hjemmehjelp som har vært her flere ganger som kom.  Jeg tror ofte ikke folk skjønner hvor viktig det er å slippe å forholde seg til vilt fremmede hjemmehjelpere eller hjemmesykepleiere for den saks skyld, hjemme hos seg selv når man er skikkelig dårlig. Da hjelper det mye at det er noen man har truffet før i det minste og har litt tillit til, selv om det ikke er en fast person, det kan vi jo ikke forvente. I dag var det vanskelig å forflytte seg rundt for meg, og sette meg et annet sted etter hvert så jeg ikke var i veien. Men jeg greide det da, selv om det ikke var enkelt.

Da hjemmehjelpen gikk var det rent og pent hjemme hos meg, men jeg var ganske dårlig, og hadde slett ikke lyst til å sette sprøyte igjen, ettersom det gikk så dårlig med medisineringen sist. Men det måtte jeg med disse smertene, for selv om det ikke nødvendigvis var en blødning i utgagspunktet, har erfaring vist meg at det kan det fort utvikle seg til å bli. I tillegg var det jo fast medisindag i dag, sånn sett var jo den saken grei.

Stikkeproblemene mine står tydeligvis fremdeles i kø. Det var nesten håpløst å få i seg den medisinen jeg skulle i dag igjen. Men jeg fikk den i meg på tredje stikkeforsøk, og føler meg heldigvis også bedre nå.

Det ofte er frustrerende å være dårlig og samtidig slite med viktig medisinering. Jeg må innrømme at det at andre gjøremål som for eksempel skrivearbeid eller andre aktiviteter innimellom også må vente og ikke alltid kan prioriteres slik jeg vil, gjør meg ofte litt frustrert.




Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen



--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

3 kommentarer:

  1. Hei, håper det går bedre med deg nå! Ikke så greit å få bevegelsesbesvær sånn rett før besøk, og det varte sikkert litt også. Jeg har et tips til deg når du er mindre mobil men har lyst til å skrive uten helt å orke det. Da kan du snakke inn ideer på en diktafon el.l. mens du hviler deg. Prøvd det før? Jeg vet at jeg ofte setter mye klarere preg på ideer når jeg uttaler dem, enn når jeg bare tenker dem. Og hvis du ikke orker å notere, så kan du jo høre opptaket senere - og kanskje bli litt mindre frustrert over at skrivingen må stå på pause til du er bedre :)

    SvarSlett
  2. Hei, og takk for kommentar med gode tips! Ja, jeg har visst hørt at det går an å ha en sånn mikrofon som kan brukes i stedet for eller som et tillegg til papir og blyant. Har også hørt at enkelte skribenter og forfattere går med slikt i vesken, faktisk. Smart, om man ikke orker notere hele tiden, ja! Selv om jeg altså har hørt det, er det ikke noe jeg har tenkt så grundig over for min egen del og prøvd, men kanskje det hadde vært en god ide' :-) Takk for tipset! Kanskje flere skribenter burde hatt det. Det hørtes ut som du hadde greie på dette, er det noe du har prøvd selv, kanskje?

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, har ikke brukt lydopptaker i forb m skrivingen, men har ofte tenkt at det ville vært nyttig ved research av location etc. Rusle rundt på det stedet jeg skriver om mens jeg snakker inn de inntrykkene og observasjonene jeg ser, så kan jeg renskrive når jeg sitter ved tastaturet. Er helt sikker på at det ville blitt mye mer nyanserte og interessante miljøbeskrivelser... :)

      Slett