Stoler ikke blindt på frisører lenger...

Sist jeg var hos frisøren i  mai, ble jeg ganske skremt, men ville ikke si noe om det på bloggen akkurat da. Jeg måtte nok få det hele litt på avstand og roe nervene... Tenkte jeg skulle skrive litt mer om det nå, ettersom jeg torsdag var der igjen, og denne gangen hadde jeg faktisk grudd meg litt. 

Da jeg var hos frisøren 15. mai hadde de akkurat åpnet igjen etter korona-stengingen, så jeg skjønner godt at ting kanskje var litt hektisk og utenom det vanlige da. Likevel må man kunne stole på at de vet hva de holder på med.

Helt konkret hva som skjedde, var at jeg underveis i klippen, fikk beskjed om at "Hold litt her, så skal jeg bare hente noe!" Jeg skulle altså holde noe oppe på hodet, og jeg visste ikke hva hun drev med sånn plutselig, da jeg ikke så det i speilet. Jeg tenkte hun skulle hente en kam eller noe. Da hun kom tilbake, sa hun "Nei, du må holde litt lenger, og litt hardere." Ja vel, hm... 

Det var egentlig ikke før jeg hadde gått derfra at jeg for alvor fikk mistanke om at hun virkelig hadde rispet meg opp så jeg blødde, og jeg kjente det jo litt også oppe i hodet også. Jeg tror jeg prøvde å skyve den tanken bort, og ville liksom ikke ta det innover meg da jeg satt der. Og jeg tenkte at alle kan være uheldig, og det er nok bare et lite risp. Men hun burde i allefall ha forklart meg hva som var skjedd, i stedet for at jeg skulle måtte finne ut av det selv! Og tatt min sykdom i betraktning, var jo ikke dette noe særlig hyggelig!

Det er flere frisører ved den frisørsalongen, så jeg husker ikke alltid hvem av dem jeg har forklart dette med sykdommen min til, men jeg pleier å minne om det for sikkerhets skyld. Om jeg gjorde det akkurat den gangen husker jeg ikke, men akkurat den frisøren hadde klippet meg før også.

Det ble også et arr i hodet som virkelig kjentes tydelig, og det blødde litt også etter at jeg kom hjem. Jeg tok jo selvsagt blødermedisin, men likevel. Og joda, jeg ble fin på håret, men akkurat det kom liksom i andre rekke syntes jeg.... Dette skulle være 17.mai-klippen, men jeg følte den gleden ble litt ødelagt.

På grunn av denne hendelsen var jeg litt skeptisk da jeg skulle tilbake til frisøren igjen nå. Det trengtes absolutt med en klipp og litt farge, men jeg må si det ikke var så fristende. Lurte på å finne et annet frisørsenter, men kom fram til at jeg vanligvis er veldig fornøyd med sveisen når jeg kommer derfra, og alle kan gjøre feil.

Denne gangen var det en annen frisør jeg var hos, og jeg forklarte henne at jeg var litt engstelig, og hva som var skjedd. Jeg hadde også faktisk tatt med meg en legeattest, i tilfelle hun ønsket å se den, for å forstå litt mer av alvoret. Det er nok mulig jeg kommer til å ta med meg den fremover for sikkerhets skyld, for dette var ikke moro. Jeg synes ikke akkurat jeg kan begynne å dra med meg intravenøse medisiner, sånn i tilfelle! Det blir liksom litt mer styrete, kan man si.

Frisøren denne gangen forsto situasjonen, og hun fant også igjen arret i hodebunnen, selv om det altså var tre måneder siden. Jeg sa til henne at om det skjer et sånt uhell så forventer jeg i hvertfall å få vite det, og ikke måtte finne det ut selv. For meg kunne det faktisk utartet seg mye verre enn det gjorde. Det hadde heller ikke vært så hyggelig å fått koronasmitte inn i det såret.

Det er sikkert ikke alle som forstår at denne hendelsen opplevdes ganske alvorlig, men for meg gjorde den det. Jeg var ellers usikker på om jeg skulle fortelle dette på bloggen, men ettersom jeg har blødersykdommen min som et av temaene her, mener jeg at det passer inn. 

Men jeg tror det var greit at jeg lot det ligge litt før jeg fortalte historien, så jeg fikk det hele litt på avstand først. Man får vel riste det av seg og gå videre, men jeg har vel lært litt på veien, og er litt mer våken og på vakt heretter.

Det har ellers blitt mye manusredigering de siste dagene, jeg får komme tilbake til det litt senere.


Takk for at du følger bloggen min!

 --------------------------------------------------------------------------------------------

 Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.