Fortsette å blogge? Tre års tilbakeblikk.

Gro Jeanettes
bloggjubileum!

Kjære leser!

Feire tre år for bloggen? Går det an da? Ja, faktisk! Og jeg synes fremdeles jeg lærer noe nytt hele tiden, jeg!

Da jeg begynte å blogge 19. mai 2013, var målet få litt fokus på mitt bokmanus om det å leve med en sjelden og alvorlig blødersykdom, Forsøke å få sykdommen litt mer frem i lyset, altså. Spesielt med tanke på mitt eget bokmanus, jeg må innrømme det. Det var til og med noen som anbefalte meg å begynne å blogge på grunn av dette!

På mange måter har det vært en litt slitsom reise, du aner ikke hvor mange velmenende avslag jeg har mottatt på manusene mine, med skryt av mine gode intensjoner og skriveglede, men samtidig blankt avslag fordi blødersykdom var en så lite kjent sykdom, og man ville ikke kunne greie å finne lesere. Samtidig hadde jeg lyst til å blogge om egen skriving generelt, om tanker jeg gjorde meg underveis, om oppturer og nedturer, ideer og tilbakemeldinger. Selve bloggingen har vært både artig og utfordrende, jeg liker fremdeles bloggformatet godt!

Det store bokmanuset om oppveksten min er jo per dags dato fremdeles ikke utgitt. Men det at en viktig, men konsentrert del av historien min likevel ble antatt og utgitt nå for kort tid siden i boken Turen jeg aldri glemmer var en stor opptur, og er absolutt noe å dra frem i en jubileumsbloggpost om hva som har skjedd i år! Selv om dette var bygget rundt hestehistorien min, tok jeg jo også med en del personlighet, deriblant litt om å delta på en slik tur, kontra blødersykdommen. Det å rent litterært sette den krevende hesteferien opp mot blødersykdommen fungerte tydeligvis utmerket! Det ble som to motvekter, og ga historien en egen personlighet. Fantastisk fornøyd så langt, dette har vært som en drøm!

Mitt mål har i mange år vært å få utgitt min egen bok om livet mitt, helt siden jeg begynte å skrive om dette, først ganske nølende og litt "under bordet", det tok lang tid før jeg våget å fortelle om det til noen. Når noe av historien min nå likevel er utgitt i en annen bok, har jeg nok noen utfordringer. For det første må hestehistorien kanskje trekkes fra bokmanuset, eller eventuelt forkortes og omskrives. I tillegg er det andre momenter og sykdomsskildringer som må strykes eller omskrives. Noen få bilder som må slettes. Og så videre. Jeg ser jeg har satt meg i en  spesiell situasjon her. Men var det verdt det?

Ja, jeg tror faktisk at det var det. Så langt i alle fall. Jeg hadde jo forsøkt så hardt med å få utgitt boken min i flere år, og hadde ingen garanti for at jeg noen gang vil greie det, så jeg var nødt til å slå til og kaste meg med på den prosjektutlysningen om Turen jeg aldri glemmer på Cappelen Damm. Ikke visste jeg om jeg ville bli antatt i det prosjektet heller, men jeg husker at jeg hadde en utrolig god magefølelse på at dette var jeg nødt til å prøve. Jeg skal være forsiktig med å konkludere for det bokmanuset som ikke er utgitt, men det siste året har uansett vært et utrolig spennende og lærerikt år, som tidligere nevnt. Og det prosjektet som ble utgitt dekket jo begge hovedtemaene på bloggen min, selv om det var vanskelig å få sagt det når jeg ikke kunne røpe så mye! Men nå er jo den historien sluppet, så dersom du har lest historien min har du lov til å sladre på Facebook eller andre sosiale medier, om du skulle ønske det. Fikk et spørsmål om det for kort tid siden, og det er selvsagt helt i orden!

Og ja, hva med framtidsutsiktene for bloggen min, oppi alt sammen? Jeg startet bloggen for å belyse skrivingen rundt blødersykdommen min for kanskje lettere å få utgitt boken min. Kan jeg si at jeg har nådd det målet? Jeg har jo ikke det, ettersom jeg ikke har fått antatt min egen bok. Men jeg har kommet utrolig langt det siste året! Hvis jeg hadde nådd målet hadde det kanskje også vært litt av en utfordring; Hva skal jeg blogge for da, i så fall? Når målene er nådd? Tankevekker. Virkelig. Vi kan si at et delmål i høy grad er nådd. Men hovedmålet er ikke nådd. Gro Jeanettes blogg om skribentliv og helse fortsetter :-)

Om jeg har noen mål for det neste bloggåret bortsett fra å fortsette å forsøke å jobbe for mitt eget bokmanus og bloggen? Jeg har nok flere delmål. Et av dem kan være å forsøke å være enda mer personlig på enkelte bloggposter hvor jeg merker at jeg ikke alltid tør å slippe meg helt løs. Jeg merker at jeg binder meg litt når ting blir for personlig. I bokmanuset er jeg mer åpen, enn det jeg greier å være på bloggen. Av en eller annen grunn.

Jeg har også fått høre at jeg kanskje går litt mye rundt grøten innimellom, men det har ofte å gjøre med konkrete skriveprosjekter jeg deltar på, som jeg vet det er for tidlig å avsløre. Jeg har flere ting jeg jobber litt med, blant annet er jeg ikke så flink til å promotere bloggen som jeg burde, og heller ikke flink nok til å dele personlige blogginnlegg videre på sosiale medier.

Men som blogger er vel noe av poenget at veien blir til mens jeg går? Jeg kan lære, bli bedre underveis i prosessen, og angrer jeg på noe går det også an å gå tilbake å endre eller slette innlegg hvis jeg føler det trengs.

Kanskje du også vil titte på min aller første bloggpost Dagbok på nett?

Tusen takk til dere som følger og kommenterer! Jeg lærer mye av å lese interessante, hyggelige og spennende kommentarer også, jeg! :-)


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!  



--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.