Kan ikke la dette passere uten å si noe - i det miste til bloggen.

Når du er sinna skal du telle sakte til ti (minimum) og vente med å snakke og skrive det du har på hjertet. Har jeg hørt et sted. OK; En - to-tre-fire... Femtitre, femtifire... Nei vet du hva. Dette går bare ikke.


Vel, der har du den virkelige årsaken til bloggpausen min. Jeg har bare ikke hatt ork, jeg ble satt litt ut av ting som det har blitt skrevet om i media den siste tiden. Og forsøkt å fokusere mer på andre ting enn sykdom, medisiner og folk som skal vri og vende på hver eneste krone. Ja, virkelig!


Det har blitt skrevet ting i norsk media i det siste som jeg ikke har vært spesielt glad for å se. Jeg (og alle andre) har fått lese om hvor utrolig mye en pasient med blødersykdom koster samfunnet på grunn av dyre medisiner. Artiklene jeg har lest vet jeg ikke om jeg orker å henvise til her nå, men de sto alle i avisen "Dagens medisin" for et par uker siden. Det blir fokusert på hvor mye medisin vi som er alvorlig syke trenger i løpet av livet, og det blåses opp med digre overskrifter. Alt handler i flg. artikkelforfatterne om penger, penger og penger. Økonomi er tydeligvis alt her i livet. Det vedkommende "glemmer" å tenke på, er at hvis vi ikke fikk den livsnødvendige medisinen, ville vi i stedet trenge mange flere operasjoner, proteser, sykehusinnleggelser, trygdeytelser, hjelpemidler... Hvor dyrt ville ikke det bli? Ærlig talt. Tidlig død eller uføretrygd er kanskje veldig mye bedre enn at folk holder seg friske?

Det at medisinene våre er dyre har vi alltid hørt, det er ikke noe nytt. Men de holder sykdom i sjakk, stopper eller til og med hindrer indre blødninger og smerter. Mange livsviktige medisiner er dyre, sånn er det bare. Jeg har forstått det sånn i det siste at det koster mindre å masseprodusere medisin som veldig mange trenger (les: hodepinetabletter, hostesaft, vaksine...). Det er sikkert riktig, men det hjelper jo ikke oss som har sjeldne sykdommer som krever helt spesielle medisiner! Og det gjelder tross alt ikke bare blødersykdom, men mange spesielle sykdommer som befinner seg litt utenfor A4! Men her er det som sagt blødersykdom som det blir fokusert på spesielt.

Jeg vet om mange unyttige eller mindre viktige ting som Norge bruker penger på, for å si det sånn. Jeg ser også at folk (også navn jeg kjenner igjen fra eget nettverk) har kommentert under noen av de generelt nevnte (eller ikke nevnte) artiklene. Selv har jeg ikke gjort det (ennå...), rett og slett fordi jeg var så sinna at jeg hadde kommet til å si mer enn jeg burde. Så… Da lot jeg det ligge noen dager, og tar det ut på bloggen i stedet.

Og så var det en ting til. Jeg kan bare snakke for meg selv, men likevel. Alvorlig sykdom har i oppveksten gitt meg følelsen av at jeg var lite verd og annerledes enn andre jevnaldrende. Jeg synes faktisk de artiklene jeg har sett den siste tiden er med på å bygge oppunder det, de ser ut til å ha et budskap som sier at vi med spesielle sykdommer ikke er noe å satse på, at det ikke er så farlig med oss liksom. Dette skaper ikke mye selvtillit i et barn eller en ungdom, men heller ikke hos voksne med en annen sykdom enn det som er vanlig.

Sånn, da har jeg gitt min kommentar. Jeg har som sagt ikke ønsket å lenke til artiklene her, jeg føler at de vitner om at enkelte artikkelskrivere den siste tiden uttaler seg om ting de ikke har tilstrekkelig greie på. Min kritikk er mer generell mot flere artikkelforfattere, og hvis jeg oppga eksakt artikkel eller navn her, ville det føles som å henge dem ut som person, og det er ikke det jeg er ute etter. Det er mer innholdsmessig hva som står i artiklene som jeg synes vitner om mye uforstand og lite empati. Det står også uttrykkelig i den ene artikkelen, at vedkommende ønsker seg debatt. Vel, her er mitt bidrag! Jeg er rimelig irritert, og det er mer der det kommer fra! Det eneste jeg ønsker meg er å få leve et så tilnærmet liv som mulig uten alt for mye smerter og indre blødninger! Men det er visst utrolig vanskelig å forstå.