Påskekyllinghistorie fra virkeligheten!

Som varslet i forrige blogginnlegg, tenkte jeg at jeg skulle fortelle deg en før-påskehistorie fra virkeligheten, i anledning påskehøytiden som ligger like foran oss.

Omskriver gammel påskehistorie.

Kjære leser!

Aller først; Beklager stillheten på bloggen de siste dagene! Jeg har drevet med litt av hvert innenfor skriving i mellomtiden. Blant annet ble jeg inspirert til å omskrive og rette på en gammel påskehistorie fra virkeligheten, som jeg tenkte å legge ut her. Vurderte å gjøre det i dag, men så tenker jeg at jeg bør vente i alle fall en dag med det, det er vel ennå en dag eller to til folk går inn i den berømmelige påskedvalen for fullt?

Påsken kommer først.

Kjære leser!

Hemmeligheter har det vært nok av det siste året. For et par måneder siden spurte noen meg om hvordan det går med skrivingen. Jeg feiget veldig ut, for jeg våget ikke å kaste alle kortene der og da. Så jeg svarte bare at jeg skriver og skriver. Ja, for det gjør jeg jo. Men våget ikke å si noe mer konkret om bokprosjektet jeg er med i. Ikke da.

Riktig medisinrutine igjen, og tilbake på bloggen.

Kjære leser!

Jo da medisinering i dag gikk greit, den. Jeg måtte jo skyve litt på medisinskjemaet mitt sist, som jeg fortalte om. Men det gikk greit å hente seg inn igjen i dag, så jeg er i rute igjen. Synes forresten at selve den tekniske stikkingen også går veldig bra for tiden. Det er viktig å ta med lyspunktene i prosessene og hverdagene også, ikke bare utfordringene!

Litt mye styr å bytte dag.

Kjære leser!

Den siste uken har det vært kluss med de faste ukedagene for medisinering igjen. Dette skjer innimellom, og må man bytte ukedag på grunn av uforutsette eller kranglete helseutfordringer, så må man bytte ukedag, og sånn er det bare. Der og da ja, men etterpå tar det tid å ro seg tilbake til systemet med de faste ukedagene igjen. For det er jo ikke bare å bytte tilbake, ettersom det jo må være riktig mellomrom mellom transfusjonene.

Vårgardiner og førpåskeblomst.

Litt tidlig påske på
kjøkkenet mitt.

Kjære leser!

I går ble vårgardinene hengt opp på kjøkkenet mitt. Ja, for det var da så fint og vårlig, tenkte jeg for et par dager siden, og bestemte meg for at de skulle opp. Men da alt var klart til å henge dem opp, lavet selvsagt snøen ned igjen. Nå som det har vært så vårlig en stund, men så skiftende kan det altså være. Et tidligere styremedlem i ULFF sa det ganske godt på Facebook; "Når det er vinter er det vår, og når det er vår er det vinter."

Et minne om min første bil.

Min gamle venn Corsa-en.
Her er den helt ny, året er 1994.
(Foto: Sarita S.)

Jeg registrerer at jeg ofte sammenlikner min nåværende bil, en stor HC bil av merket Mercedes Vito, med min gamle bil, en liten Opel Corsa fra 1994. Corsaen var min første bil, og selvsagt er det noe spesielt ved den aller første bilen, det er jo klart! Corsa-en min var en god følgesvenn i mange år. Jeg ser også at jeg innimellom henviser til den bilen, og sammenlikner de to bilene litt. Derfor gir jeg den et eget lite kapittel.